Norge alt mindre viktig for Morrow Bank

Da nisjebanken Morrow Bank la frem tall for andre kvartal viser både at banken begynner å få uttelling for arbeidet med å effektivisere bankens systemer gjennom flere år, men også at bankens dager som norsk forbrukslånsbank går mot slutten. 

Kort oppsummert viser rapporten at kostnadsprosenten i andre kvartal er nede i 26 prosent, fem prosentpoeng lavere enn i samme kvartal i fjor.  Med 12 måneders utlånsvekst på 12,6 prosent og tap på utlån som i første halvår har gått ned fra 5,4 til 5,1 prosent, gir det utslag på bunnlinjen.

Resultat etter skatt endte på 50 millioner kroner, opp fra 41 millioner kroner samme kvartal i fjor.

– Vi har allerede overgått våre mål for 2024, sier administrerende direktør Øyvind Oanes i Morrow Bank til BankShift.

Finland vokser mest

Hvordan påvirker så dette bankens fremtid som norsk bank? Jo, kvartalsrapporten viser at det er i Sverige og Finland banken vokser. De to nabolandene står nå for rundt 75 prosent av utlånsporteføljen på 12,5 milliarder kroner. 

Det er særlig den finske virksomheten som går så det suser. I løpet av det siste året har finske forbrukslån gått fra 38 til 48 prosent av porteføljen. Sverige sto for 23 prosent, Norge for 21 og kredittkort, som ikke er delt på enkeltland for 8 prosent.

– Det har vært noen gode år i Finland, det er der vi har hatt best marginer, lavest kapitalkrav og billigst funding på euro, sier Oanes.

Det krever funding fra hele Europa

Fundingen til satsingen har frem til nå kommet gjennom å tilby spareprodukter via den tyske fintech-plattformen Raisin i Tyskland. I år har man utvidet tilbudet til Irland, Nederland, Østerrike, Frankrike og Spania for å større fleksibilitet fremover.

– Finland vil nok fortsette å være vårt mest profitable marked, men jeg synes vi har knekt koden til å få lønnsom business også i Sverige, sier Oanes. 

Den norske virksomheten har det siste året gått fra 29 til 21 prosent av virksomheten, og er i ferd med å bli enda mindre.

Kjøpte svenske lån for 700 mill.

For drøyt en måned siden meldte Morrow nemlig at banken hadde inngått en avtale med svenske Qliro om å kjøpe en låneportefølje på omtrent 700 millioner kroner. Transaksjonen skal sluttføres i slutten av august og gjør i et slag den svenske andelen av utlånsporteføljen klart større enn den norske.

– Det er et godt eksempel på at vi har begynt å se på uorganisk vekst som vei videre fremover. Det er også en portefølje vi kan løfte inn i vår egen virksomhet uten at den påfører oss ekstra kostnader, forteller Oanes og legger til:

– Det kjøpet hadde ikke vært mulig for oss å gjennomføre et år siden.

Har effektivisert banken

Årsaken at banken de siste tre årene har vært gjennom en omfattende opprydding bak panseret. Da arbeidet begynte hadde banken tre forskjellige kjernebanksystemer og hjemmelagde ting bygget på toppen av de ulike systemene. 

Nå er Morrow nede i et kjernebanksystem. Det kommer fra finske Tieto og leveres av Worldline, altså ikke Tietoevry som de fleste andre norske banker har.  På toppen av det har banken i praksis bygget en ny bank sett til funksjonalitet. 

– Det har gjort oss mye mer kostnadeffektive og skalerbare. Det er derfor vi kan stort sett kan løfte Qliro-porteføljen rett inn på vår egen plattform, sier Oanes. 

På vei bort

Veksten i Finland og Sverige har forsterket bildet av at Morrow Banks fremtid ligger et annet sted enn i Norge.

– Når 75 prosent av eksponeringen vår er utenfor Norge, er det klart at det betyr noe, sier Oanes og fortsetter:

– Etter at Bank Norwegian forsvant og Lea nå er på vei å flytte, er det ikke så mye igjen av nisjebanksegmentet i Norge. Det ser vi ikke minst på interessen for oss på Oslo børs. I tillegg har vi i dag høyre kapitalkrav enn vi ville hatt som svensk eller finsk bank.

– Det er blitt sagt at eneste mulighet for en norsk nisjebank å lykkes i Norge, er å bli kjøpt av en svensk. Er det den veien det går? 

– Nei, Lea har vel langt på vei vist hvordan man komme videre, gjennom sin vellykkede søknad om svensk bankkonsesjon. Men vi har fått med oss at det heller ikke er «a walk in the park», sier Oanes.

– I kvartalspresentasjonen blir omvendt oppkjøp nevnt som en mulig vei inn i Sverige. Er det alternativ Morrow vurderer? 

– Hvis et slikt tilfelle skulle by seg, ville det ha vært en hyggelig vei til målet for å si det sånn. Hovedsporet vi nå jobber med er likevel å vurdere å levere inn en egen søknad om å få bankkonsesjon i Sverige.

– Når kan en slik beslutning komme? 

– Det er jo styret som må avgjøre dette, men i løpet av høsten må vi komme til en konklusjon, sier Oanes.