Norges Bank har testet DSP-funksjoner som kan utfordre bankene – ber flere involvere seg

Like før jul publiserte Norges Bank rapporten etter fjerde fase i utredningen av digitale sentralbankpenger (DSP). I motsetning til de tre første fasene, har sentralbanken denne gangen testet teknologi for digitale kontanter i en testsandkasse. 

Alle banker var invitert til å være med i testingen, men det var kun noen få som takket ja, ifølge koordinator for fjerde fase av utviklingen, Lasse Meholm, til BankShift.

– Hvis Stortinget bestemmer seg for å innføre DSP, så kan utstedelsen være i gang rundt 2030. Blir det DSP kan det bli et tvunget betalingsmiddel, som vil tilsi at bankene må håndtere DSP både for privatkunder og for bedriftskunder som blir lovpålagt til å ta imot. Teknologien er avansert, og bankene får mye gratis kompetanse ved å involvere seg i utviklingen. Det er for sent å lese seg opp hvis teknologien rulles ut, påpeker Meholm.

Han arbeider i dag i konsulentselskapet Finansit og ble leid inn som konsulent for å overse fjerde fase av utredningen. Han var den eneste som jobbet fulltid med prosjektet. I fjor sommer ble femte fase av utredningen satt i gang. Den skal resultere i en anbefaling til Stortinget om de bør eller ikke bør innføre digitale kontanter. Anbefalingen kommer etter 2025. Femte fase skal inneholde enda mer konkret testing av teknologien samt analytiske vurderinger for å fastslå hva som er mulig og hva som er formålstjenlig.

– Bankene vil bli invitert i den fasen også. Jeg mener at det er lurt av dem å delta, sier Meholm.

Testet rentesetting

Sentralbanken har vært tydelig på at DSP ikke skal rokke ved det finansielle systemet i landet, men en eventuell innføring av digitale kontanter vil ha noe påvirkning.

Norges Bank er den første sentralbanken som har testet å sette renter på digitale kontanter. Ved at det er renter på DSP kan sentralbanken for eksempel sette en negativ rente på de digitale kontantene hvis de mener at for mange har for mye verdier lagret i dem. Norges Bank kan også sette en rente som premierer dem som har DSP, hvis sentralbanken mener at bankenes innskuddsrente er for lav.

– Vi fikk beskjed fra flere hold at det var en for krevende prosess å teste renter. Men vi gjennomførte en test likevel og det viste seg at det var raskt og enkelt å få en nøyaktig renteberegning, forklarer Meholm.

Han påpeker samtidig at både Riksbanken i Sverige og Bank of England har vært klare på at de ikke vil ha renter på eventuelle digitale kontanter.

Utfordrer grensekryssende betalinger

Et annet aspekt som ble testet i fjerde fase er grensekryssende betalinger i samarbeid med sentralbankene i Sverige og Israel.

– Grensekryssende betalinger kan i dag ta to dager, med denne teknologien tar det to sekunder. En bank må likevel være involvert, blant annet for å ta valutakurs-risiko. Men dette er et felt der bankene kommer til å merke det hvis DSP blir innført og det er mulig at de må finne nye forretningsmodeller, kommenterer Meholm.

Er ikke bekymret for overvåkning

Flere røster har ment at digitale kontanter kan føre til et overvåkningssamfunn. Derfor testet Norges Bank om det var mulig å gjennomføre helt anonyme betalinger.

– Vi har gjennomført betalinger i sandkassen som vi ikke klarte å spore. Det er for eksempel mulig å programmere DSP slik at det ikke går an å spore summer som er under et visst beløp og at man bare kan gjennomføre en håndfull slike transaksjoner i løpet av en gitt tid, forklarer Meholm.

– De som frykter denne teknologien, vil innvende at DSP kan omprogrammeres etter at den er utstedt. Er det hold i den frykten?

– Det kommer an på hvilke teknologi den er basert på. Med det systemet vi har brukt til nå ville det ikke være mulig å omprogrammere dem etter utstedelse. Da må man eventuelt sette nye digitale kontanter i sirkulasjon på samme måte som man bytter sedler i dag, poengterer Meholm.

Har brukt små, norske fintech-selskaper

I prosessen med å teste egenskaper til DSP har sentralbanken hatt anbudsprosesser der de har valgt tre norske fintech selskaper som har utviklet deler av testingen; Nahmii, Symfoni og NBX.

– Det som er vanlig hos andre sentralbanker som utreder digitale kontanter, er å engasjere store globale selskaper. Vi gjorde det motsatte, det gjør at vi øker kompetansen i Norge. På den måten sikrer Norges Bank kompetansen i egen underskog, kommenterer Meholm.

I stedet for å bygge sitt eget system for testing, så har Norges Bank testet DSP-egenskaper i det Linux baserte Ethereum-nettverket Hyperledger Besu. Det er et lukket nettverk der man trenger invitasjon for å delta. Meholm forklare at beslutningen om å bruke nettverket har gjort at de kunne teste ting mye raskere.

– Fordi Besu er blokkjedebasert, så kan mange jobbe på det samtidig uten å gå i bena på hverandre. Det gjorde det mulig å engasjere flere små aktører, sier Meholm.

50/50 sjanse

I rapporten for fjerde fase skriver Norges Bank at en eventuell innføring av DSP kan ha en føre-var-motivasjon. Sentralbanken mener blant annet at økt brukt av kryptovaluta, inkludert «stablecoins» i utenlandske valutaer og norske kroner, kan utfordre Norges Banks evne til å styre norsk økonomi. Sentralbanken peker på at store internasjonale «big tech»-bedrifter som for eksempel Facebook eller Amazon kan utvikle egne stablecoins, som kan komme i sirkulasjon i Norge. I tillegg kan DSP fra andre sentralbanker få fotfeste i den norske økonomien. Men Norges Bank konkludere med at det ikke er overhengene fare for at noen av scenarioene skjer på kort sikt og at myndighetene derfor ikke bør forhaste seg.

Meholm utdyper at betalingsalternativene ikke kommer til å få godt fotfeste i Norge så lenge det er lovpålagt at butikker har priser i norske kroner, at lønninger er lovpålagt utbetalt i norske kroner og at skatten skal betales i norske kroner.

– Jeg er spent på om DSP blir innført eller ikke. Det er opp til norske politikere å avgjøre. Jeg tror det er en 50/50 sjanse for at det innføres, spekulerer Meholm.

Neste stortingsvalg er i 2025 og det er antagelig et nytt Storting som skal avgjøre om Norge innfører DSP eller ikke.