BANKDRIFT
Norske banker har aldri vært mer kostnadseffektive: – Spørsmålet er om de klarer å fortsette med det
Ifølge nye tall fra Finanstilsynet, er kostnadsandelen i norske banker nå rekordlav. Bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier stiller seg tvilende til om nivået kan opprettholdes fremover.

Den seneste resultatsesongen i bank-Norge bød på rekordras; en rekke banker leverte tidenes beste bunnlinje.
Nå viser ferske tall fra Finanstilsynet at bankene samlet fikk en egenkapitalavkastning på 15,4 prosent i 2024, som var 1,4 prosentpoeng høyere enn året før. Samtidig var netto renteinntekter nær uendret fra 2023 til 2024, målt mot forvaltningskapitalen.
Historisk lavt
Driftsinntektene steg mer enn driftskostnadene, noe som ga en samlet nedgang i kostnadsandelen fra 39,0 til 37,6 prosent.
Det er ifølge tilsynet historisk lavt.
– Cost/income-nivået er på fantastisk. Spørsmålet er om de klarer å fortsette med det, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier til BankShift.
Han påpeker at den gode topplinjen til mange banker bærer preg av engangseffekter knyttet til fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring, som har løftet inntektene mens kostnadene har vært upåvirket.
Samtidig har bankene nytt godt av marginøkninger på innskudd, men i løpet av siste kvartal begynte Nibor å falle.
– Som er en viktig bidragsyter, påpeker Gjerland.
Kostnadskutt høyt prioritert
BankShift har den seneste tiden skrevet om Sparebank 1 Nordmøre, som gjennom et «lønnsomhetsprogram» reduserte driftskostnadene med fem millioner kroner til 419 millioner kroner på konsernnivå, noe som medførte et kutt i kostnadsandelen fra 47,8 prosent til 38,3 prosent i fjor.
Flere andre banker har satt kostnadskutt høyt på prioriteringslisten. Der SB1 Nordmøre har et «lønnsomhetsprogram», kjører SB1 Nord-Norge et «forenklingsprogram» som innebærer at de ikke erstatter alle som slutter, en taktikk også SB1 Sør-Norge har sluttet seg til. DNB har som kjent gått hardere til verks og kuttet 500 årsverk høsten 2024.
– Konkurransen på kostnadssiden er tøff, og hele bransjen rigger seg for andre tider, uttalte konsernsjef Hanne Karoline Kræmer nylig til BankShift.
Folk og IT står for kostnadene
Det er primært to typer kostnader i en bank, forklarer Gjerland, og peker på folk og IT. Han anslår at disse postene utgjør 80-95 prosent av kostnadene i en bank.
– Det er flere banker som har sagt at de enten skal kutte i staben eller slutte å ansatte når folk går av med pensjon. Det er en måte å gjøre det på. Ofte har det vært en god løsning for å få bukt på lønnsveksten, som vel har ligget på over fem prosent en stund. Men man må gjøre samme jobben med færre folk, påpeker han.
– Det jobbes også hardt på IT-siden, der flere reforhandler avtaler eller har sagt de skal bytte kjernebanksystem. Så får man se om det er mulig, for der sitter det også folk og jobber, som skal ha den samme lønnsøkningen, sier Gjerland.