DNB mener man må belage seg på svakere etterspørsel: – Uklart hva som er enden på visa

Onsdag kveld norsk tid kom nyhetene om Trumps tollsatser til land verden over. Norsk eksport til USA vil få en 15 prosent sats.

Ifølge tall fra SSB er USA Norges nest største eksportmarked for varer utenfor EU. Amerikanerne kjøpte blant annet laks for 10 milliarder kroner i 2024 og petroleumsvarer til om lag 12 milliarder kroner.

Forventer endringer

– Den direkte import-tollen på norske eksportvarer er økt, og det gjør det jo dyrere for amerikanske forbrukere å kjøpe varene våre. I hvilken grad det rammer bedriftene avhenger av hvor gode alternativene er, og det er nok varierende. Til en viss grad vil nok noe veltes over i prisene, og til en viss grad må man nok belage seg på svakere etterspørsel.

Det er tankene til Oddmund Berg i DNB Markets. Han sier til BankShift at DNB Markets tok den amerikanske presidentens  annonsering som et første utspill og forventer at det vil bli endringer etter hvert som landene setter seg ned ved bordet. 

– Det er dermed for tidlig å danne seg konkrete forventninger om hvordan norsk økonomi og norske aktører vil påvirkes – her er det nok en gang store forskjeller mellom næringer og ikke minst et veldig usikkert og stort utfallsrom, sier han.

Berg påpeker at det som er sikkert, er at det er de som eksporterer til USA som i første omgang er rammet. I hvilken grad det kommer motsvar og nye barrierer, samt sekundæreffekter via at den økonomiske utviklingen rammes, vil være bestemmende for hvordan dette treffer vår økonomi til slutt, sier han, og legger til:

 – Det er foreløpig uklart hva som er enden på visa når det kommer til forhandlinger rundt tollsatsene.

Har forberedt porteføljen

En annen bank som er spent på utfallet, er Sparebank 1 SMN. 

Konserndirektør for Næringsliv i Sparebank 1 SMN, Vegard Helland, sier at banken har undersøkt hvilke sektorer som kan bli rammet og hvilke kunder det gjelder, og har fått et overordnet bilde av hvilken innvirkning dette vil ha på banken.

– Vi har en idé om omfanget. Vi har oversikt over kunder med innbetalinger og utbetalinger i dollar, og kunder med forretning i USA, men det er mange indirekte effekter her som vi ikke har oversikt over akkurat nå. Vi følger med på porteføljen vår nå og vil fortsette med det i ukene som kommer, sier Helland til BankShift.

Han forteller at hans største bekymring er en eskalering og global handelskrig, men at han velger å tro at dette ikke vil skje.

– Når vi driver bankvirksomhet, er vi aldri glad i usikkerhet, selv om denne føles litt på avstand for oss ved første øyekast. Vi har vært beredt på at dette kunne komme og har forberedt porteføljen vår, sier han.

– Er dere eksponert i markedet?

– Vi er ikke veldig eksponert. Vi er jo en regionbank i Norge som primært har regionale og lokale bedrifter som kunder. Men vi har noe import og eksport i kundemassen, og noen områder som er relatert til energi og havbruk. Disse vil bli truffet hardest, hvis det ikke blir forhandlet frem en avtale, sier Helland.

Så langt har ikke Sparebank 1 SMN flyttet noen bedriftsengasjementer til trinn 2 eller trinn 3,  forteller Helland. 

– Men vi har passert et kvartalsskifte, og det er naturlig at vi gjør vurderinger. Det er likevel for tidlig å konkludere på det nå. Men denne usikkerheten vi står overfor, er noe vi naturlig vil ta inn i modellene fremover, når vi vurderer porteføljen.

Petroleum-eksport

Sparebank 1 Sør-Norge er en av bankene som er eksponert for petroleumssektoren i bankens utlånsportefølje, og konsernsjef Inge Reinertsen sier til BankShift at det nå handler om å drive godt bankhåndverk.

– De økte tollsatsene vil berøre noen få av våre kunder direkte. Vi kommer til å være i tett dialog med disse kundene i eksportnæringene. For oss handler dette om å gjøre et godt bankhåndverk og være gode rådgivere for kundene som trenger det, sier Reinertsen.

– Jeg synes det er trist at vi er kommet dit at disse handelsbarrierene settes opp. Samtidig er jeg ikke overrasket over at USA, som har et så stort handelsunderskudd og underskudd i statsbudsjettet, prøver med virkemidler for å endre dette. Men toll og handelsbarrierer er i utgangspunktet noe alle taper på. Det hindrer naturlig varestrøm i verden, og gjør det vanskeligere for land å bruke de naturlige handelsfortrinnene de har, legger Reinertsen til.

Tallene til SSB sier at eksportverdien til Norge mot USA har ligget på rundt 60 milliarder kroner de siste årene, omtrent 3 prosent av den totale vareeksporten. Norge importerte amerikanske varer for 82,7 milliarder kroner i fjor, 8 prosent av den totale importen til Norge.

På spørsmål om tollsatsen vil gi konsekvenser i form av flytting av bedriftsengasjement til steg 2 eller 3, svar Sparebank 1 Sør-Norge at det er for tidlig å svare på.

Vant til lakseskatt

Hos Sparebank 1 Nord-Norge sier finansdirektør Bengt Olsen at man ikke vil bli hardt påvirket.

– Vi synes selvfølgelig det er trist at vi er kommet dit vi er. I SNN tenker vi at de direkte følgene av tollen på Norge er klart uheldig, men den direkte eksporten fra Nord-Norge til USA er ikke veldig stor. Enkeltkunder kan bli rammet, og vi har tett dialog med dem, sier Olsen til BankShift.

Han mener bekymringene SNN har gjelder hvilke mottreaksjoner som kan komme fra EU, og om det vil bli en global resesjon. Eksporten i markedet til SNN går for det meste til EU, påpeker Olsen, som også forteller at fiskerinæringen er vant til toll.

– Vi har tidligere hatt mange år med straffetoll på laks, så aktørene er vant med det, og de har vist seg fleksible. Mange har klart å snu seg rundt og finne nye markeder. Nå er usikkerheten knyttet til hva reaksjonen på straffetollen blir, og hvordan vi rammes av det. Vi har jo egentlig ventet på tollmuren, men det er likevel veldig skuffende.