Ny metode fra Norges Bank: Bankene må sette av mer til tap fremover

Om lag 40 prosent av bankenes utlån i bedriftsmarkedet er til ikke-finansielle foretak, og det er disse lånene bankene har tapt mest på historisk. Likevel har man hatt lite tilgjengelig informasjon om slike lån, og tapsrisikoen på foretakslån i norske banker har derfor stort sett blitt kalkulert basert på data om konkurser – som har vært god.

Nå er situasjonen annerledes, skrives det i et ferskt notat fra Norges Bank, i sammenheng med den seneste Finansiell stabilitet-rapporten, som ble presentert onsdag formiddag. 

«Forbedret tilgang til mikrodata for mislighold gjør det mulig for oss å analysere forholdet mellom mislighold og konkurs på mikronivå,» skriver Ida Nervik Hjelseth, Karolis Liaudinskas og  Sara Kirkeby Thuve.

Notatet kan leses i sin helhet her (ekstern lenke)

De har riktignok funnet en sterk sammenheng mellom mislighold og konkurs, men påpeker at sammenhengen varierer på tvers av næringer og over analyseperioden. Særlig markerer koronapandemien et skille i denne sammenhengen, skriver trioen.

Innsikten fra analysene har de brukt til å utvikle en ny modell som estimerer sannsynligheter for mislighold, og til å anslå nye misligholdte lån i år og neste år. 

Dette kan brukes til å forbedre anslag for tap på foretakslån i bankene, ifølge Norges Bank.

«Disse anslagene vil inngå som en del av Norges Banks vurdering av kredittrisikoen i det norske banksystemet,» skriver trioen i notatet.

Arbeidet med modellen vil fortsette etter hvert som datagrunnlaget blir bedre, slås det fast i konklusjonen.

Må sette av mer til tap

Modellen er benyttet til å anslå ny misligholdt bankgjeld for de neste par årene, noe som blant annet kom frem i sentralbanksjef Ida Wolden Baches presentasjon av Finansiell stabilitet. 

Hun sa blant annet at det så bedre ut for næringseiendom fremover, men at det fortsatt vil være krevende tider for eiendomsutviklere.

Den nye modellen viser en mindre bratt vekst i bankgjelden eller utflating i de fleste sektorer, men i tillegg til eiendomsutvikling vil bygg- og anlegg og varehandelen oppleve krevende tider fremover, som vist i følgende tabell:

De nye anslagene til Norges Bank indikerer dermed at ny misligholdt gjeld som andel av totale lån til de syv næringene i analysen øker noe, fra 0,7 prosent i 2023 til henholdsvis 0,9 og 1 prosent i 2024 og 2025.

Norges Banks anslag vil medføre høyere tapsavsetninger i bankene i årene som kommer, skrives det, og illustreres på følgende vis:

Kredittrisiko og størrelse

Størrelse BankShift har over flere artikler belyst utfordringen flere småbanker har med at store deler av utlånsvolumene er fordelt på få engasjementer, spesielt i bedritfsmarkedet. En fersk undersøkelse fra Sparebankforeningen viser imidlertid at småbanker gir 24 prosent større lån til bedrifter, uten at det går på bekostning av risiko eller lønnsomhet.

Pål Strand, administrerende direktør i Sparebanken Øst, sa tidligere i høst til BankShift at mange småbanker nok tar høyere risiko - men påpeker at det ikke nødvendigvis handler om størrelse.

– Jeg mener det ikke nødvendigvis handler om størrelsen på banken, men om håndverket som utføres i banken – altså handler de aller mest om bankens kultur, risikoappetitt og kvaliteten på kredittarbeidet. Det finnes mange små banker med lav risiko i sine næringsporteføljer og som har god kontroll på porteføljen sin, så det er ikke automatisk slik at små banker er mer risikable, sier han.

Han trakk da frem eksempler som Hønefoss Sparebank, som ble «tvangsfusjonert med Skue», Askim og Spydeberg Sparebank og skandalen med rallyføreren Henning Solberg, og Tysnes Sparebank, som ble nødt til å gjøre en tapsavsetning på 77 millioner kroner etter at syv eiendomsprosjekter ble misligholdt - noe som har utsatt fusjonen med Haugesund Sparebank på ubestemt tid.

– Disse eksemplene viser at det nok er svakt bankhåndverk og dårlig kredittkultur som ligger bak. Det handler som regel heller ikke om ett enkelt engasjement, som regel dukker det opp flere. Bankens størrelse i seg selv er ikke avgjørende, men heller hvordan risiko blir vurdert og håndtert internt, mener Strand.