Ny rapport: Ulike lånekanaler skaper renteforskjeller i samfunnet

I en rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Finansdepartementet så man nærmere på forskjeller på gjennomsnittlig rente på lån ut ifra innvandringsstatus.

Rapporten viser at det er forskjeller både mellom innvandrere fra ulike deler av verden, og mellom innvandrere og resten av befolkningen. 

Men når man ser nærmere på tallene, viser rapporten at det ikke skyldes diskriminering i bankenes utlånspraksis, men heller ulike lånekanaler.

«Konklusjonen av de innledende analysene er at det er en statistisk signifikant høyere boliglånsrente for innvandrere og førstegenerasjons innvandrere. Effekten av utdanning er også lavere for innvandrere og førstegenerasjons innvandrere enn vi ser i befolkningen for øvrig», skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Det er innvandrere fra Asia der rapporten finner den høyeste boliglånsrenten, men selskapet finner ikke prisdiskriminering av den grunn.

«Vår analyse finner ikke signifikant prisdiskriminering basert på innvandrerstatus for lånesøkere i samme kanal og bank. Vi kan ikke utelukke at prisdiskriminering ved innvilgelse skyldes dels at innvandrere velger andre og dyrere kanaler, og i mindre grad finner frem til rimeligste kanal og konsept i en bank.»

Det blir konkludert med at bruk av digitale kanaler og mer bruk av dyre forbrukslån kan forklare at gjennomsnittlig lånerente er høyere for enkelte grupper.

Regulering, informasjon og kunnskap

Dermed peker også rapporten på mulige tiltak for bankene i Norge, som blant annet disse:

• Informasjon til lånetakere, slik at utfordringer knyttet til språk, selv-seleksjon, digitale ferdigheter og dokumentasjon gir utfall i renteforskjeller.
• Opplæringsprogram for lånetakere.
• Bedre kunnskapsgrunnlag hos långivere: Mer kunnskap om spesielle forhold rundt inntektsvariasjon og forbruk i ulike grupper vil kunne gi bankene et bedre gurnnlag for å dokumentere forsvarlighet av å gi lån til innvandrerhusholdninger.
• Utlånsforskriften: Fleksibilitetskvoten oppfattes som for liten. I tillegg nevnes justeringer av egenkapitalkravet, eventuelt særkrav for enkelte grupper.
• Regulering: Krav til banker (for eksempel av en viss størrelse) å tilby personlig veiledning på flere språk.
• Pålegge banker å aktivt flytte kunder til det beste produktet for tilsvarende lån til nye kunder.