Ny toppleder i Tietoevry Banking: – Vi mistet nok noe av samhandlingen med kundene våre i fusjonen

I september i fjor overtok Endre Rangnes som administrerende direktør i Tietoevry Banking. Det har stormet litt rundt kjernebankleverandøren de siste årene. De er i en rettsprosess med sin største kunde, Sparebank 1, og andre kunder har vært offentlig misfornøyd med dem. 

Rangnes anslår at han har brukt rundt 80 prosent av tiden sin ute hos kunder siden han overtok roret og han medgir at selskapet må bli mer kundefokusert.

– Vi mistet nok noe av samhandlingen med kundene våre i fusjonen mellom Tieto og Evry. Det ble for mye internfokus, og det gjorde at vi mistet det fokuset vi burde hatt på kundene. I alle internmøter vi har hos oss, så understreker jeg at alt skal starte i markedet og med kundene våre. Det er de som betaler lønnen vår, og det skal vi aldri glemme, sier Rangnes til BankShift.

Han har lang erfaring fra IT-bransjen. Rangnes ledet EDB Business Partner fra 2003 til 2010 da selskapet fusjonerte med Ergogroup og ble til Evry. Etter det ledet han Lindorff i fem år, før han startet Axactor og ble der i fem år. Deretter grunnla han Zolva, som nå er solgt til Serbus og B2impact.

– Jeg har både lang erfaring som IT-leverandør og kunde av IT-produkter. I de tre foregående selskapene jeg har ledet har vi fulgt en kundestruktur fra Gartner for å få en god kundesamhandling. Først må vi sammen med kunden etablere en samhandlingsmodell med klare forventninger til hva som skal leveres og hva som skal oppnås. Deretter må vi etablere en struktur som følger opp at det vi er blitt enig om faktisk leveres. Nå innfører jeg den modellen hos Tietoevry, forklarer Rangnes.

Han poengterer at 50 prosent av selskapets omsetning kommer fra norske banker og at en stor del av det er fra selve kjernebankløsningen.

Utsatt for sterk konkurranse

Tietoevry leverer kjernebank til majoriteten av norske sparebanker og Handelsbanken. Kjernebankleverandøren har blitt beskyldt for å ha en monopolstilling i Norge. Rangnes mener at det ikke er tilfelle.

– Et eksempel er hvor mye sparebankkonstellasjonene kjøper fra oss, og hva de utvikler selv. For eksempel leverte vi mellom 70 og 80 prosent av IT-systemene til en av sparebankkonstellasjonene i 2005, i dag leverer vi mellom 25 til 30 prosent, sier Rangnes.

I rettssaken mot Sparebank 1 Utvikling kom det frem at alliansen hadde veldig gunstige priser. Alliansen utvikler også mye selv. Rangnes vil ikke bekrefte eller avkrefte hvilken bankkonstellasjon han snakker om.

– Mye av misnøyen blant bankkundene deres i kjølvannet av rettssaken, er at prisforskjellene er så store mellom bankene – kommer det til å fortsette?

– Nei, det kommer til å utjevnes. Samtidig må bankene se på både kostnadene fra det vi leverer og det de selv utvikler, det er totalen som er interessant, mener Rangnes.

Han trekker også frem at Terra-bankene gikk fra EDB Business Partner til SDC i 2004.

– Det var en prinsipiell beslutning fordi de ble behandlet dårlig, forklarer Rangnes.

Nå har alliansen byttet navn til Eika, og vendte tilbake til Tietoevry i 2020. Etter at Eika forlot SDC igjen har områdedirektør for salg, kundekontakt og delte tjenester i SDC, Stig Valderhaug, uttalt at de har tatt mye lærdom av at Eika forlot dem og er blitt en bedre leverandør som følge av det.

Tvinger ikke banker inn i allianser

Før Sparebank 1 Sogn og Fjordane gikk inn i Sparebank 1 alliansen i fjor, medga administrerende direktør i banken, Trond Teigene, at de måtte reforhandle ny avtale med Tietoevry alene og at det var medvirkende til alliansevalget.

Nylig gikk KLP Banken inn i Eika Gruppen, også de stod ovenfor en reforhandling av deres avtale med Tietoevry. Administrerende direktør i banken, Marianne Sevaldsen, forklarer at avtalen deres med kjernebankleverandøren går ut ved årsskiftet.

– For å se hvilke alternativer som finnes, utlyste vi i fjor en tilbudskonkurranse. I den prosessen har vi vurdert flere leverandører, inkludert Eika og Tietoevry. Vi er glade for at vi landet på å inngå en samarbeidsavtale med Eika. Så vil KLP Banken gjennom samarbeidet med Eika fortsette som kunde hos Tietoevry, som er leverandør av kjernebankløsning til Eika. Eika har et godt samarbeid med Tietoevry, og med et langsiktig perspektiv. Vi ser frem til å fortsette å samarbeide også med dem, skriver Sevaldsen i en kommentar til BankShift.

Rangnes i Tietoevry tror det er andre faktorer enn kjernebankleverandøren som avgjør om en bank går inn i en allianse.

– Blir banker tvunget inn i allianser for å få gunstige avtaler med dere?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi leverer et godt tilbud til alle våre kunder, både store og små. Det er andre strukturelle grunner til at bankene velger allianser, svarer Rangnes.

Tror slaget kommer til å stå om verdiøkning

I dag er det kun Tietoevry og SDC som leverer komplette kjernebankløsninger til norske sparebanker.

– Det er et sterkt utviklingsmiljø i flere banker og allianser, kan noen av dem utvikle sitt eget kjernebanksystem?

– Jeg tror ikke at det er der slaget kommer til å stå. Kjernebanksystem er en forbruksartikkel som alle banker må ha. Vi er i ferd med å rulle ut et topp moderne kjernebanksystem. Med forbehold om at alle banker kan ta det i bruk, så skal den prosessen være klar i slutten av 2026. Der vi har falt av, er de verdiskapende løsningene på toppen av kjernebanksystemet vårt. Der har flere av de store bankene og alliansene utviklet sitt eget og jeg tror det er der den tøffeste konkurransen kommer framover, resonnerer Rangnes.

Blant andre Sparebank 1 alliansen, Eika Gruppen og flere av bankene i Frendegruppen har utviklet egne nett- og mobilbankløsninger. Rangnes poengterer at de skal legge til rette for at det skal være enkelt å utvikle moduler på toppen av deres kjernebanksystem.

– Det må være gode API løsninger som gjør bankene i stand til å velge det beste produktet til enhver tid, så skal vi utvikle løsninger som skal være konkurransedyktige. Blant annet har vi utviklet en automatiseringsløsning for lån som passer godt med vår kjernebankløsning, sier Rangnes.

Han forklarer at kundene deres også har etterspurt bedre API-løsninger mellom Tietoevrys egne systemer og at de nå skal gå i gang med å utvikle det.

Må bli større

Samtidig som Tietoevry har gått i gang med en strategi for tettere kundekontakt, så ser selskapet også mot Europa. I første omgang er det Storbritannia, Irland og Den iberiske halvøy.

– Vi ser at det er mange banker som fusjonerer og aktørene blir stadig større. Det gjør at det blir færre aktører i vårt marked. For at vi skal kunne levere et konkurransedyktig produkt til en konkurransedyktig pris, så må vi ha en kritisk masse. Derfor skal vi nå satse tyngre på nisjeprodukter i de landene, forklarer Rangnes.

I fjor hadde selskapet en gjennomgang med McKinsey om hvilke produkter de kan tilby utenfor Norden. Konklusjonen var blant annet at nisjeprodukter som korttjenester, antisvindel og antihvitvaskingssystemene vil egne seg godt for det europeiske markedet. Tietoevry har alt tilstedeværelse i Storbritannia, men Spania og Portugal er nye markeder.

– Hvorfor satse på Den iberiske halvøy fremfor land som Tyskland?

– De tyske bankene er mer sementert i forholdene til sine leverandører. I tillegg er spanske banker mer åpne for nytenking og teknisk innovasjon. De ser på løsninger for å unngå å bli rammet på den måten de ble under finanskrisen. Det kan vi hjelpe til med, svarer Rangnes.

Ikke nervøs for konkurrent

Nylig ble det kjent at IT-selskapet Netcompany vil kjøpe SDC og bli til Netcompany Financial Services. Oppkjøpet vil endre eierskapsmodellen til SDC, som i dag er et samvirkeselskap til en kommersiell aktør. Selskapet blir dermed likere Tietoevry. SDC har i dag 22 finansvirksomheter på kundelisten sin i Norge og er den minste av de tre danske kjernebankleverandørene. De to andre, BEC og Bankdata, er også samvirkeselskap. Tietoevry leverer ikke kjernebanksystemer i Danmark, men har enkelte leveranser til både Nordea og Danske Bank, i tillegg til andre banker  via partnerskap. Rangnes ser muligheter i oppkjøpet.

– Det er gjerne slik at selskaper som fusjonerer ser innover for å finne synergier, det kan skape muligheter for andre, kommenterer Rangnes og legger til;

– Men vi fokuserer hovedsakelig på oss selv og på å levere det beste mulige produktet til våre kunder.

Før Netcompany ble børsnotert i 2018 var Axcel hovedaksjonær. Rangnes satt i selskapets Axcels advisory board i den perioden og kjenner Netcompany godt.

Vil bli ved roret noen år

Tietoevry Banking har hatt flere nye ledere etter fusjonen. Like etter fusjonen i 2020, tok Christian Segersven over etter Wiljar Nesse. Klaus Andersen overtok etter Segersven i januar 2023. Han ledet Tietoevry Banking mot en børsnotering sommeren 2024, men like før noteringen skjedde, gjorde selskapet en U-sving og stoppet noteringen. Da ble Rangnes, som har sittet i styret til først Tieto og deretter Tietoevry i ti år, spurt om han ville overta. Det takket han ja til og skred til verket i september i fjor.

– Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg tok denne rollen. Svaret er at jeg tror jeg har noe å bidra med i forhold til å styrke kundefokuset. Men det er også motiverende å jobbe med så mange dyktige mennesker i en bransje som er i så stor endring, smiler Rangnes.

– Kommer du til å bli ved roret?

– Hvis det er opp til meg så sitter jeg i fire eller fem år, svarer Rangnes.

Han forklarer at det ikke er noen planer om å notere Tietoevry i overskuelig fremtid.