Nytt regelverk i EU: – Allerede i januar må alle banker i eurosonen kunne motta sanntidsbetalinger

Til neste år må alle bankene i eurosonen være klare til å ta imot straksbetalinger, forklarer produktsjef i Banqsoft, Emil Hågensen.

– Allerede i januar må alle banker i eurosonen kunne motta sanntidsbetalinger fra EU og EØS. Selv om det fortsatt er frivillig for banker å sende slike betalinger, er det vedtatt et pålegg om å tilby kundene muligheten til å gjennomføre sanntidsbetalinger i eurosonen innen utgangen av 2025. For EU-land utenfor eurosonen er fristen satt til 2027, ifølge Hågensen.

Regelverket heter SEPA Instant Credit Transfer (SCT Inst) og er en videreføring av det allerede gjeldende SEPA-regelverket (Single Euro Payments Area). Leder for økonomisk kriminalitet i Sparebanken Vest, Ragnhild Georgsen, har tidligere forklart til BankShift at slike straksoverføringer «i praksis er en drøm for svindlere» fordi det ikke er noen systemer som kan holde igjen pengene etter at svindlerne har fått tak i dem. 

Hågensen i Banqsoft sier at det nå er utviklet sikkerhetsmekanismer i systemet som skal gjøre det tryggere. 

– VoP (Verification of Payee) er et system som er laget for å kunne verifisere hvem som eier kontoen du forsøker å betale til. Her i Norden vil en tilsvarende tjeneste, utformet av NPC (Nordic Payment Council) bli tilgjengelig på sikt. Vi har valgt å bygge vårt betalingssystem slik at denne verifiseringen er integrert i det, sier Hågensen.

I EU er det EBA som har ansvaret for straksoverføringene.

Kan tjene på å utforske 

Banqsoft er et norsk selskap, eid av KMD som er heleid av japanske NEC. De fleste kundene holder til utenfor Norge. Administrerende direktør i Banqsoft, Terje Kjøs, forklarer at de nå satser på hjemmemarkedet.

– Vi har alltid hatt mye å gjøre, så vi har hatt fokuset vårt utenfor landets grenser. I den rivende utviklingen som banksektoren er i nå, så mener vi at vi har noe å tilby norske banker, sier Kjøs.

Selskapet han leder leverer et komplett kjernebanksystem og samarbeider med partnere som tilbyr systemer for ulike støttefunksjoner. Nå jobber teknologiselskapet med å selge inn moduler til bankenes kjernebanksystemer, spesielt innen betalings- og lånesystemer. Men Banqsoft opplever at det er vanskelig å komme inn i et marked som i hovedsak består av allianser som inngår felles avtaler for alle medlemmene.

– Jeg tror bankene kan tjene på å utforske hvilke alternativer som finnes. Kjernebanksystemene kommer til å bli mer modulbaserte i fremtiden slik at bankene kan velge det som passer dem. På den måten kan de lettere skille seg ut. En slik tilnærming vil stimulere til økt innovasjon og bedre markedspriser, noe som til slutt vil være til fordel for både bankene og kundene, sier Kjøs.

Kontroll over automatisering 

Boligløsningen til Banqsoft har mulighet til å automatisere store deler av boliglånsprosessen. Produktsjef i Banqsoft, Jamal Hussain, mener at teknologiske løsninger blir viktigere når bankreguleringen blir likere. 

– Med den nye CRR3-pakken som gjorde kapitalkravene i bankene likere, så blir det enda viktigere for bankene å kunne skille seg ut på andre måter. Med løsningen vi har utviklet, så er det mulig å automatisere de fleste lånesøknadene, forklarer Hussain. 

– Bankene har vel stort sett mulighet til å automatisere det de ønsker, men føler seg ikke helt trygg på å gjøre det. Hvordan kan dere få bankene til å stole på at automatiseringen fungerer? 

– Vi bygger tillit gjennom transparente løsninger, robuste sikkerhetsmekanismer og kontinuerlig testing, slik at bankene kan være trygge på at automatiseringen er pålitelig og effektiv, samtidig som de kan justere den selv ved behov, svarer Hussain.