Obos-banken taper terreng i privatmarkedet – nå vil de gå Sbanken i næringen

I fjor hadde Obos-banken en utlånsvekst på 9,1 prosent og endte med et netto utlån på 56,8 milliarder kroner. Veksten var kun innen bedriftsmarkedet og utlån til privatmarkedet gikk marginalt ned. Administrerende direktør i Obos-banken, Øistein Gamst Sandlie, forklarer til BankShift at det var en villet utvikling.

– Vi er godt fornøyde med resultatet og det er gøy å kunne levere så godt som i fjor. Bedriftslånene våre består stort sett av utlån til borettslag og sameier. Siden pandemien har vi fått mange henvendelser der borettslag og sameier ønsker å ta opp lån til vedlikehold og nye borettslag som ønsker å ha fellesgjelden hos oss. Med en så stor vekst i bedriftsmarkedet, så har vi vært forsiktige i privatmarkedet slik at veksten ikke skulle bli for stor, sier Gamst Sandlie.

I konsesjonen til banken får de ikke lov å finansiere prosjektene til Obos konsernet, så byggeprosjektene til Obos må finansieres gjennom andre banker. Gamst Sandlie forklarer at målet til Obos-banken er en 6 prosent utlånsvekst og en egenkapitalavkastning på 10 prosent. Målet for egenkapitalavkastningen ble hevet fra 8,5 prosent i fjor.

– Kommer dere til å sette opp målet for egenkapitalavkastningen ytterligere?

– Nei, vi skal være et godt tilbud til Obos-medlemmene og har ikke krav til avkastning. Derfor kommer vi ikke til å sette et høyere mål. Samtidig har vi kun utlån som er sikret med pant i bolig, det er lån med lav risiko som gjør at vi ikke klarer å nå samme resultater som banker med mer risiko i porteføljene, svarer Gamst Sandlie.

Vil gå Sbanken i næringen

På tross at banken roet ned i privatmarkedet i 2023, så har de også brukt året til å rigge seg til å bli en tøffere konkurrent for konsepter som Sbanken.

– Gjennom 2023 har vi utviklet en digital lånereise som skal gjøre det lettere for kunder å velge oss. Det tror vi kommer til å gjøre Obos-banken til et godt alternativ til banker som for eksempel Sbanken, forklarer Gamst Sandlie.

Obos-banken har i dag kunder i alle fylker i Norge, men Gamst Sandlie anslår at 85 prosent av utlånene er i det sentrale Østlandet.

– Samtidig ser vi at vi vokser fort der Obos bygger, for eksempel i Bergen, Stavanger og Trondheim, sier Gamst Sandlie.

Kamp om innskuddskronene

Ved utgangen av 2023 hadde Obos-banken en innskuddsdekning på 45,2 prosent, ned fra 47,9 prosent ved inngangen til året. Gamst Sandlie forklarer at de er komfortable med den dekningen.

– Vi kan godt ligge på 45 prosent, men vi ønsker ikke å gå lavere enn det og det kan bli en utfordring gjennom 2024. Kampen om innskuddskronene kommer til å bli tøff gjennom året og det er uoversiktlig for kundene å finne ut hvor de beste tilbudene er, sier Gamst Sandlie.

Til sommeren forandres måten banker rapporterer inn til Finansportalen. Til nå har banker levert listepriser, men fra sommeren av må bankene levere snittpriser både på utlånsrenter og sparerenter. Gamst Sandlie mener at det kommer Obos-banken til gode.

– Obos-banken har satset på enkle og gjennomsiktige renter. Andre banker har ofte mange og forvirrende satser som er uoversiktlig for kundene. Jeg tror Obos-banken vil komme godt ut av endringene i Finansportalen og vi ser at det er viktig med en god plassering der, sier Gamst Sandlie.

Veldig fornøyd med ny rating

På tampen av 2023 oppgraderte Moody’s Obos-bankens Baseline Credit Assessment (BCA) og Adjusted BCA til baa2 fra baa3. Lang- og kortsiktig Counterparty Risk Ratings (CRR) til A2/P-1 fra A3/P-2 og den langsiktige og kortsiktige Counterparty Risk Assessment (CRA) til A2/P-1 fra A3/P-2. Det meldte Obos-banken i en børsmelding.

Gamst Sandlie forklarer at oppgraderingen har mye å si for dem.

Moody så at vi er en bank med solid drift over mange år, og at risikoen vår er lav. Den nye ratingen gjør det lettere og billigere for oss å finne finansiering i pengemarkedene fremover, smiler Gamst Sandlie.