Økende bekymring for digital overvåkning av bankansatte: – Fare for at det oppstår en usunn konkurranse mellom kolleger

Kunstig intelligens (KI) brer om seg i norske banker, og tas i bruk på stadig nye måter. 

Dette gir ofte gode muligheter for effektivisering og kan hjelpe med å frigi dyrebar tid for de ansatte, men visse typer KI kan også ha svært negative konsekvenser for arbeidsplassen, viser en undersøkelse.

FEPS-undersøkelsen Når sjefen bruker Kunstig Intelligens fra tankesmien Agenda peker på redusert jobbautonomi og lavere grad av tillit. Samtidig ser involvering av ansatte ut til å redusere de negative konsekvensene.

– KI og ny teknologi vil prege arbeidshverdagen fremover, som arbeidsverktøy, forklarer Lars Øystein Eriksen, spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet.

– Algoritmer og ny teknologi vil tilsvarende også være et sentralt verktøy i ledelsen av arbeidstakere. Det vil påvirke de fleste aspektene av arbeidslivet – som rekruttering, daglig ledelse, overvåkning og kontroll. Så har ansatte mange positive erfaringer med bruk av KI. Det vi snakker om her er en av utfordringene som spesifikt gjelder overvåking og kontroll.

Ny forordning fremhever risikoene

Nylig ble det klart at regjeringen ønsker å innføre KI-forordningen fra EU.

I forordningen rangeres risikoen ved bruk av kunstig intelligens i et trafikklyssystem med tre kategorier: rød (uakseptabel risiko), gul (høy risiko) og grønn (lav eller ubetydelig risiko). 

Ifølge forordningen faller bruk av KI på arbeidsplassen ofte inn under den gule kategorien, da «systemer som overvåker ansatte, styrer arbeidsprosesser eller tar beslutninger om ansettelser, lønn og oppsigelser anses å kunne true helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter», ifølge rapporten.

Påvirker 72 prosent av norske respondenter

– Vi er veldig opptatt av hvordan kunstig intelligens nå kan brukes til måling og analyse av ansatte. Finans og forsikring er jo allerede en sektor med mye prestasjonsmåling, og når man får kunstig intelligens på toppen av det, ser vi en økende bekymring for hvordan dette kan påvirke arbeidsmiljøet, forteller Eriksen.

Rapporten fra Agenda forklarer at denne typen bruk av KI på arbeidsplassen gjerne kalles Algoritmestyrt Ledelse (AL). 

Ifølge rapporten er AL relativt utbredt i de nordiske landene, inkludert Norge. Undersøkelsen baserer seg på en stor spørreundersøkelse blant fagforeningsmedlemmer i Danmark, Sverige, Norge og Finland, og inkluderer totalt 6769 respondenter.

I undersøkelsen oppgir 72  prosent av de norske respondentene at de «tror eller er sikre på» at minst én form for AL brukes på deres arbeidsplass, men det er variasjoner mellom ulike sektorer og yrker.

Uheldige konsekvenser

Spørreundersøkelsen i rapporten viser at de mest utbredte formene for AL i Norge er knyttet til overvåking, evaluering av arbeid og organisering av arbeidstid. 

Den mest vanlige formen er overvåking av skjermaktivitet, hvor 35 prosent av respondentene oppgir at deres aktiviteter på datamaskinen overvåkes, for eksempel hvilke nettsider de besøker. 

Dernest følger evaluering av arbeidskvalitet, hvor 34 prosent svarer at et dataprogram brukes til å vurdere kvaliteten på arbeidet deres, som for eksempel antall feil eller salg som gjennomføres. Like mange prosent oppgir også at arbeidstidsplaner og vaktfordeling styres av et digitalt system. 

– Slik teknologi kan redusere følelsen av autonomi i arbeidshverdagen, noe som igjen kan skape uheldige konsekvenser. Når ansatte hele tiden måles, er det også en fare for at det oppstår en usunn konkurranse mellom kolleger, selv om man på papiret kanskje har blitt enige om å unngå målinger på individnivå. Slike systemer kan bidra til mer gjennomtrekk hvis folk ikke trives, og det kan forringe arbeidsmiljøet betydelig, sier Eriksen.

Finansnæringen utsatt

Finansnæringen er ikke særlig skilt ut i rapporten, men likevel mener Eriksen at nettopp denne næringen kan være spesielt utsatt for dette.

– Dette er ikke noe vi har fått kartlagt ordentlig enda, men det er en kjensgjerning at det er mye prestasjonsmåling i bransjen. Og de teknologiske mulighetene er bekymringsverdige, sier han.

– Vet dere at dette faktisk skjer, eller er det noe dere har analysert dere frem til at kan skje, ettersom muligheten finnes?

– Mye av teknologien kommer fra USA, hvor det er en annen tilnærming til arbeidslivet. Vi ønsker at tillitsvalgte blir involvert for å sikre at man ikke bruker funksjonalitet som går på tvers av norsk arbeidslivskultur.

HR må involveres

For det er nettopp her skoen trykker for Finansforbundet. Eriksen forteller at denne typen teknologi gjerne innføres uten at det nødvendigvis går innom HR-avdelingen først. 

– Ofte er det innkjøpere eller IT-avdelingen som anskaffer slike systemer. I tillegg kan eksisterende programvare utviklet og oppdateres med ny funksjonalitet, uten at dette går gjennom HR. Det er et viktig poeng for oss at HR skal få være med i de beslutningene for å diskutere hvordan det kan påvirke arbeidsmiljøet og de ansatte, sier Eriksen.

Hyppig bruk av AL gir ifølge rapporten redusert jobbautonomi og det svekker tilliten mellom ansatte og ledelsen. Rapporten peker også på at arbeidstempoet og arbeidsmengden ser ut til å øke i takt med implementeringen av AL, noe som bidrar til et høyere stressnivå blant ansatte, og det går utover både jobbmotivasjon og tilfredshet.

– Mange oppfatter det fortsatt som at dette bare er IT, men når systemene har ledelsesfunksjonalitet, må det diskuteres på en helt annen måte, slår Eriksen fast.

– Skal man ikke kunne følge med på at de ansatte gjør jobben sin, da?

– Vi mener det er fullt mulig å ha ansatte som gleder seg til å gå på jobb uten at de overvåkes. Det handler om å gi konstruktive tilbakemeldinger og tilby kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. Autonomi og muligheten til å forme sin egen arbeidshverdag er vel så viktig som å skape konkurranse.

Transparens fra lederne

Rapporten viser også tydelig hvor viktig det er med involvering av de ansatte. 

De negative konsekvensene av AL kan faktisk dempes dersom ansatte blir involvert i beslutningsprosessene rundt innføring av nye systemer, ifølge undersøkelsen. 

Arbeidsplasser der ansatte har innflytelse over viktige avgjørelser, rapporterer i langt mindre grad om redusert autonomi, svekket tillit og lavere jobbmotivasjon. 

I tillegg spiller ledelsens åpenhet en avgjørende rolle. Når ledelsen tydelig kommuniserer hvordan algoritmene fungerer og hva de brukes til, opplever ansatte færre negative effekter.