Økte fastrenta med mer enn et halvt prosent­poeng over natta

Fastrente på boliglån har blitt viet stor oppmerksomhet de seneste ukene, grunnet rekordstor avstand opp til bankens tilbud på flytende renter, noe som har ført til et rush av henvendelser om produktet.

Nå jekker flere banker opp prisene på produktet. 

Sparebanken Møre, for eksempel, har lenge holdt sitt fastrentetilbud stabilt på 4,1 prosent - som var blant markedets billigste. Nå tilbyr regionbanken sine yngste låntakere en fastrente på 4,69 prosent - og hele justeringen ble gjort i ett jafs. Verdt å merke seg er det også at Møre knapt gjør forskjell på tre års og fem års binding.

– Hvorfor et så stort hopp nå?

– Markedsrenten har gått betydelig opp den siste tiden og for å ha forsvarlig margin, må dessverre kunderenten økes, skriver Elisabeth Blomvik, leder for Divisjon Personmarked i Sparebanken Møre, til BankShift.

Flere setter opp

For få uker siden satte flere storbanker ned sine fastrenter på boliglån med fem års binding til under fire prosent, mot flytende renter midt på 5-tallet. Eksempelvis reklamerte KLP med fastrentelån til 3,95 prosent rente i fem år, mens Nordea la seg på 3,99 prosent.

– Hvorfor gjorde dere ingen justeringer i tilbudet da markedsrentene var lavere?

– Vi følger markedet daglig og justerer kunderenten når det er behov for det. Vi skal være en konkurransedyktig bank, også på fastrente, og vår erfaring er at vi er og har vært det. Nytegnet volum er en god bekreftelse på det, skriver Blomvik i Sparebanken Møre.

Hurtig retrett

De samme bankene som satte ned sine renter, gjorde imidlertid retrett etter kun en ukes tid, og nå er fastrentene i disse bankene justert ytterligere noen hakk opp. KLPs og Nordeas beste fastrentetilbud med fem års binding er i dag 4,3 prosent og 4,59 prosent, respektivt.

Jorunn Ygre Storjohann, direktør for personmarkedet i KLP Banken, forteller at de fortsatt har stor pågang på fastrente, selv etter den seneste hevingen mandag 7. oktober - etter at statsbudsjettet ble lagt frem.

– Det er fortsatt en ganske god forskjell på flytende og fast rente. Vi har hatt veldig lite interesse for fastrente generelt, inntil den store forskjellen ble gjort kjent nylig. Nå har vi en større pågang enn jeg har opplevd i mine seks år i denne banken, og det er fra både nye og eksisterende kunder, sier hun til BankShift.

Økt pågang

Også Blomvik i Sparebanken Møre forteller om en «betydelig pågang» fra både eksisterende og nye kunder som har valgt å binde renten den siste tiden, uten å tallfeste det. 

– Spesielt ser vi at de korte bindingstidene har hatt høy etterspørsel, mens det er vesentlig mindre pågang på lengre binding. Vi forventer at etterspørselen avtar noe, men ser at det fortsatt er flere som ønsker å ha forutsigbarhet i økonomien fremover, skriver Blomvik.

Hun påpeker at bankens rådgivere er bevisst på å ta opp tematikken med kundene, og mener det er viktig for å sikre god rådgivning. 

– Flere kunder har en trangere privatøkonomi, og rentesikring kan i mange tilfeller være viktig for disse.

Kan skape uheldige kundeopplevelser

Generelt understreker Blomvik at det i hovedsak er lønnsomhet som er førende for bankens vurdering rundt gjeldende fastrentetilbud.

– Men det er selvsagt også en helhetsvurdering rundt både konkurransesituasjonen, utsikter fremover og ikke minst er vi opptatt av å gi best mulig forutsigbarhet for både kunder og ansatte. Rentene har endret seg raskt den siste tiden, og vi er opptatt av vi i vår rådgiving til kundene får tydelig frem at fastrente er «ferskvare». Prisen blir satt på utbetalingstidspunktet og det kan derfor skape uheldige kundeopplevelser dersom renten endres hyppig.

Rykk etter statsbudsjettet

Bankene som satte ned og deretter opp sine fastrenter, viste til at prisen på disse produktene justeres hyppigere enn de flytende renten, og følger markedsrentene tett - altså prisen bankene betaler for å låne penger.

I sin morgenrapport tirsdag denne uka skrev makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken at statsbudsjettet ikke ga noen signaler om at styringsrenten skal ned med det første, men tyder heller på at vi må klare oss med høye renter enda litt lenger. Hun påpekte også at markedsrentene rykket til etter at statsbudsjettet ble lagt frem, selv om noe av denne effekten også kan tilskrives etterdønninger av sterke arbeidsmarkedstall fra USA. Uansett:

«Det er likevel riktig å si at renteforventningene trakk mer opp her hjemme, og vi ser dette i sammenheng med nettopp det mer ekspansive statsbudsjettet,» heter det i rapporten.

Handelsbanken har for øvrig lenge trodd på at et rentekutt ikke vil komme før i mars, og endrer ikke prognosen etter tallene som ble servert i statsbudsjettet. 

«Om noe er heller forventningen om at renten blir liggende i ro ut året, blitt ytterligere styrket,» skriver Alsvik.

Handelsbankens fastrente-tilbud ligger for øvrig på 4,58 prosent nominelt.