Omringet av giganter, men frykter ikke: – Er nok en av de sparebankene som har stått i den tøffeste konkurransen

Nylig la Sparebanken Øst frem et resultat for tredje kvartal som viste høyere inntekter - men lavere utlånsvolum for andre periode på rad. Likevel ser administrerende banksjef Pål Strand på fusjonstrenden i markedet fra sidelinjen, og gjør det klart at han ikke er interessert i å bli med i noen storbank.

– Vi har en ganske gjennomtenkt og tydelig posisjon når det kommer til vår egen uavhengighet og selvstendighet. Vi oppfatter at de tydeligste driverne til fusjonsprosesser er mangel på vekstmuligheter. Dette er ikke tilfelle for oss – vi er små i et gigantisk marked, noe som gir oss store muligheter og en helt annen fleksibilitet, sier Strand.

Han legger til at en annen driver til fusjoner kan være bankenes tilgang på kompetent arbeidskraft. Dette problemet har ikke Sparebanken Øst, mener han, fordi de ligger i et geografisk område med et stort velfungerende arbeidsmarked og mange høyt utdannede mennesker.

Han vedgår likevel at mange mindre banker vil få det tøffere i årene som kommer.

– Jeg tror mange av de mindre bankene i Norge, spesielt de som ligger på 15 milliarder eller mindre, vil stå overfor betydelige utfordringer fremover, sier Strand.

– Selv om disse bankene får god støtte fra alliansen sin, som for eksempel Eika, må bankene også evne å ta imot alliansens støtte og forstå sitt eget ansvar. Det krever også kompetanse og ressurser ute i den enkelte bank, sier Strand.

Et fristende område

Banksjefen er fullt klar over at Sparebanken Øst opererer i et markedsområde som er fristende for svært mange, og som ligger praktisk plassert på veien inn mot Oslo.

– Et godt bilde på hvordan markedet til banken er, kan beskrives med en kjøretur herfra til Oslo: på veien ser du knapt et tomt hus. Kjører du derimot fra Jessheim til Trondheim, er historien en annen, sier Strand.

– For vår del har vi høy selvtillit på at vi kan drive banken videre på en selvstendig og uavhengig måte. Vi tror det er mange banker som kunne ha lyst til å fusjonere med Sparebanken Øst, for vi har en tilstedeværelse, beliggenhet og distribusjonskraft som ville være attraktiv, sier Strand.

Nye banker, ingen ny konkurranse

Strand er ikke bekymret for at de nye storbankene Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge vil gi Sparebanken Øst store utfordringer i tiden som kommer.

– Vi har jo konkurrert mot Sparebank1 Sør-Norge i flere geografiske områder tidligere, sier han, og nevner at Sparebanken Øst har hatt flere berøringspunkter med de gamle Sparebank 1-bankene SB1 Modum og SB1 Buskerud og Vestfold, mens SB1 SR-Bank allerede var godt etablert i Oslo før de ble SB1 Sør-Norge.

Når det gjelder den forestående fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, kom ikke denne fusjonen som noe overraskelse på Sparebanken Øst.

– Når man har navnet «Sparebanken Norge», må man naturligvis ha tilstedeværelse der hvor kundene er, spesielt i et vekstområde som Oslo. Markedet i Oslo er stort nok for flere aktører, og vi opplever ikke at en bank til vil medføre store endringer i konkurransebildet: det at enda en bank kommer til et marked hvor alle andre er, sier Strand.

Motgang gjør sterk

Strand forteller at Sparebanken Øst trives i et miljø preget av sterk konkurranse.

– Det har alltid vært et høyt konkurransenivå på Østlandet, spesielt siden dette er et tett befolket område. Det er dette markedet Sparebanken Øst er vant til å drive sin virksomhet og vi er nok en av de sparebankene opp igjennom som har stått i den tøffeste konkurransen siden 90-tallet. I motsetning til andre steder i Norge, hvor konkurransen er vesentlig lavere, har vi hele tiden måttet tilpasse oss sterk konkurranse, påpeker Strand.

Strand mener at dette miljøet har ført til at banken er en robust og endringsvillig organisasjon som aldri har definert konkurranse som en trussel, hverken nå eller tidligere.

Å vokse eller ikke vokse

– Sparebanken Øst sine særtrekk er at vi har en veldig høy andel lån til personkunder. Vi er vel blant de bankene i Norge med aller høyest PM-andel, hevder han.

Ved utgangen av andre kvartal var i underkant av 90 prosent av utlånene til Sparebanken Øst i personmarkedet.

Strand legger til at banken har hatt en lav innskuddsdekning siden 2000-tallet, og at dette har gitt den en inntjeningsulempe de siste to-tre årene sammenlignet med banker som har 100 prosent innskuddsdekning, eller en vesentlig høyere andel bedriftsmarkedslån. 

– Men tatt i betraktning bankens meget lave risiko og svært solide kapitalsituasjon inkludert standard kapitalvekter, leverer banken gode resultater, poengterer Strand.

Strand legger til at banken, grunnet sin størrelse, heller ikke er avhengig av kredittveksten (K2) for å ha vekstmuligheter. 

– Om K2 går opp eller ned betyr strengt tatt ingen ting, for vi har store vekstmuligheter uansett. Det handler mye mer om man vil vokse eller ikke, om timingen er riktig, og om det er smart å vokse, argumenterer Strand. 

Han har tidligere uttalt til BankShift at han mener det er lett å bare fokusere på vekst, men at det samtidig er viktig å ta upopulære valg når det gjelder risiko.

– På 90-tallet tok vi en viktig beslutning. Vi ville ikke bli en bank med høy markedsandel i et lite marked. Det var blant annet derfor vi valgte å melde oss ut av Sparebank 1-alliansen tidlig på 2000-tallet, sier Strand.

Viktig å bevare de små

Banksjefen mener det er viktig å bevare de små bankene i et marked preget av innfusjoneringer, og at dette bidrar til å opprettholde spredt bosetting og gir mennesker muligheten til å både bo og jobbe lokalt. 

– Det er lett å tenke at man kan legge alt i et Excel-ark, basere seg på objektive bedriftsøkonomiske kriterier, og konkludere med at til slutt vil alle bankene fusjonere, og vi ender opp med fire store aktører. Selv om regnearket vil gi dette som beste utfall, er jeg ikke så sikker på om det er den beste løsningen for samfunnet og forbrukerne, sier Strand.