Planlegger å innføre omstridt gebyr for alle bedriftskunder

Den andre dagen i ankesaken mellom Danske Bank og Trygge Barnehager i Borgarting lagmannsrett bød på flere nye detaljer om det langvarige og komplekse kundeforholdet mellom partene. 

Partene har vært sammen i et kundeforhold i nær 20 år, og møtes nå i retten for femte gang.

I vitnestolen beskrev Torgeir Fossli, senior kundekonsulent for storkunder i Danske Bank, et til tider krevende kundeforhold med Trygge Barnehager (TB) som, ifølge Fossli, aldri har vært redde for å utfordre banken på pris.

– Vi har hatt våre diskusjoner om det, og i en lang periode hadde vi dårlig inntjening på selskapet, sa han.

Ville selv bli storkunde

Fossli har vært ansatt i stillingen sin siden 2013, og allerede i 2014 oppstod det «problemer med kommunikasjonen» da TB fikk nyss om en ny storkundeavdeling i banken.

Barnehagekonsernet stilte spørsmål ved hvorfor de ikke var inkludert. Etter interne drøftinger fikk de plass i den nye avdelingen.

Dette er den storkundeavdelingen, L&IC (large and international customers), som fra november 2022 har blitt pålagt det omdiskuterte AML-gebyret av Danske Bank.

TB har senere forsøkt å komme seg ut av denne kundegruppen, men det har ikke Danske Bank muliggjort.

– De er en storkunde og passer i denne gruppen, sier Fossli.

Gebyr til alle kunder

Fossli gjør det klart i sin vitneforklaring at Danske Bank planlegger å utvide AML-gebyret til også å gjelde andre bedriftskunder.

På spørsmål fra dommeren om hvorfor det kun er storkundene som har dette gebyret, sier Fossli at:

– Vi har planlagt å innføre gebyret for storkunder først, men vi tenker også å innføre dette gebyret til de andre bedriftskundene i fremtiden, sa Fossli.

Danske Bank er i dag en ren bedriftsbank i Norge, etter salget av personkundeporteføljen til Nordea i fjor. Fossli bekreftet at banken har fått mange nye kunder etter at gebyret ble innført, og at disse ikke har fått rabatten som TB fikk. Han mener svært få andre storkunder har hatt innvendinger mot gebyret.

Spesialbehandling

Rabatten er ikke den eneste spesialbehandlingen TB har fått, viser partsforklaringen.

Da Danske Bank for tre år siden innførte skjerpede krav til kundeidentifikasjon (KYC), fikk TB en spesialordning, forteller Fossli. 

Med over 200 barnehager organisert som egne selskaper, fikk konsernet levere KYC-informasjon via Excel-ark. Dette måtte banken selv ta arbeidet med å fylle inn alle data manuelt i det elektroniske systemet til banken, noe som tok mye tid.

Fossli sier at det var nettopp kompleksiteten i organiseringen til barnehagene som gjorde at TB i første omgang fikk 30 prosent rabatt på AML-gebyret – uten å ha bedt om det. 

Etter nye diskusjoner ble dette i slutten av 2022 økt til en 50 prosent rabatt.

– Selskapene er relativt like, så selv om vi er pliktige til å føre kontroll med alle individuelt, visste vi at det ville bli noe gevinst grunnet like selskaper. Vi visste også at ettersom TB har over 200 juridiske enheter, ville det bli dyrt for dem, forklarte Fossli.

Estland-saken ga nytt AML-fokus

Fossli ble også spurt om hvordan skandalen kjent som «Estland-saken» har påvirket banken. 

I saken, som var så dramatisk at den ga utslag i årsregnskapet i 2022, ble det avslørt omfattende hvitvasking gjennom Danske Banks estiske filial, der det ble overført mistenkelige beløp tilsvarende over 2000 milliarder kroner mellom 2007 og 2015. 

Fossli bekrefter at denne saken gjorde at banken satte nytt fokus på AML-arbeidet.

– Det var «alle mann til pumpene» i en periode og vi ansatte mange ressurser. Det var viktig for oss å gjenopprette tillitten til finansmarkedet etter denne saken, sier han.