MARKEDSFØRING

Reagerer på Sparebanken Norge-navnet: – Usikker på hvor profesjonell prosessen har vært her

Sparebanken Norge er i havn med sin nye visuelle profil, men det er fortsatt usikkert hvilken nettadresse de skal sende kundene sine til. En rådgiver spesialisert på utvikling av merkevarenavn, kaller navnevalget absurd.

Sidsel Lie er merkevarerådgiver og partner i Grid, med spesialisering i utvikling av merkevarenavn. Andreas Sætre Hanssen er advokat spesialisert innen varemerkerett.
Sidsel Lie er merkevarerådgiver og partner i Grid. Andreas Sætre Hanssen er advokat spesialisert innen varemerkerett, og jobber i Equip.
Publisert

Nesten ett år fra første avslag på varemerkesøknaden, ble den visuelle profilen til Sparebanken Norge – den snart juridisk fusjonerte storbanken til Sparebanken Vest og Sparebanken Sør – lansert med brask og bram.

Logoen og merkevarestrategien er, som BankShift tidligere har omtalt, utformet i samarbeid med byråene Kurppa Hosk og Nosleeptillbrooklyn. 

Sidsel Lie er merkevarerådgiver og partner i Grid, med spesialisering i utvikling av merkevarenavn. Hun synes det er «vanskelig å forstå hva de har tenkt» når det kommer til navnevalget Sparebanken Norge. 

– Det er flere formelle og juridiske sider ved dette som virker underlige, blant annet at de hverken får registrert navnet alene eller domenet, sier Lie til BankShift.

Hun refererer til at Sparebanken Vest for i underkant av et år siden fikk avslag på sin søknad om varemerkeregistrering for navnet «Sparebanken Norge» . Da forsøkte banken å registrere ordmerket Sparebanken Norge uten noen tilhørende logo. 

Med logo – i første omgang V-en fra Sparebanken Vest, ble det grønt lys fra Patentstyret.

En lokalbank for Norge

Lie påpeker at i Norge har det tradisjonelt vært slik at sparebanksektoren konkurrerer med forretningsbankene.

– Sparebankene har historisk vært veldig lokalt orientert, og slik jeg kjenner det, skal de være til for deg og din region, for både privat næringsliv og den enkelte, sier hun.

Hun legger til at hun forstår hvorfor de strukturelle endringene skjer, og hvorfor bankene blir større. 

– Men sparebankene må bestemme seg for om de fortsatt skal være en motpol til de store forretningsbankene og støtte lokalt næringsliv, eller ikke. Det virker som om Sparebanken Norge og Sparebank 1 nå har fått mindreverdighetskomplekser og ønsker å bli en "lokalbank" for hele Norge. Det er et paradoks, mener hun.

Den nye logoen til Sparebanken Norge.
Den nye logoen til Sparebanken Norge.

Absurd valg

Et annet problem med navnevalget mener Lie, er at Sparebanken Norge ikke har spesielt gode sjanser til å sikre seg et naturlig domenenavn. Som FinansWatch har omtalt, eies domenet sparebankennorge.no av Sparebank 1 SMN.

– Sparebanken Norge skal bli en betydelig aktør i Norge, med tydelig navn og visuell identitet. Derfor er det helt absurd at de har valgt et navn de ikke eier domenet til, sier hun.

Domenet ble registrert av Sparebank 1 SMN sent i 2021, som omtalt av E24. Lie synes at det er «rart» at bankene valgte å gå for dette navnet hvis de kjente til at domenet var tatt.

– De har nok ressurser til å kjøpe seg rundt det, de kan kanskje bruke en .com-løsning, eller styre hvor siden videresendes. Man kan kjøpe seg til en god rangering i Google uten et ‘toppdomene’ som .com eller .no. Men det er likevel en komplisert måte å gjøre det på, mener hun.

Nok en konkurrent eier .com

BankShift kan også avsløre at domenet sparebankennorge.com ble registrert allerede i 2002, og ifølge Domeneshop eies dette domenet av Terra Gruppen – nå bedre kjent som Eika.

Domenet sparebankennorge.com ble registrert allerede i 2002, og ifølge Domeneshop eies dette domenet av  Eika.
Domenet sparebankennorge.com ble registrert allerede i 2002, og ifølge Domeneshop eies dette domenet av Eika.

Et annet domene Sparebanken Norge kanskje kunne ønske seg, er sbn.no. 

Men dette fører til SBN, som er Norges offisielle SAP («systemer, applikasjoner og produkter innen databehandling)-brukerforening, som retter seg mot ansatte i selskaper med SAP-kompetanse. 

Også sparebankennorge.net, .org og .as er opptatt, henholdsvis tatt av Sparebank 1 SMN, en anonym aktør og Corporation Service Company, ifølge Domeneshop sine nettsider.

Sistnevnte eier viser seg, etter litt googling, å være et amerikansk selskap som tilbyr digitale tjenester til selskaper og finansinstitusjoner, blant annet innen domeneregistrering og merkenavnbeskyttelse. Ironisk nok.

– Usikker på hvor profesjonell prosessen har vært

Lie bemerker at domenenavn er et svært viktig kriterium i prosessen med å finne en merkevare.

– Hvis man likevel velger et navn man ikke eier domenet til – eller enda verre, hvis en konkurrent gjør det – da må man ha svært gode grunner for å gå for det. Slike navneprosesser er vanligvis lange og krevende, så jeg er usikker på hvor profesjonell prosessen har vært her. Det er umulig for meg å si hva slags tanker som ligger bak, sier Lie.

Hun forklarer at når man starter en navneprosess, lager man ofte en ‘longlist’ på 10–15 navn. Så snevrer man det inn til tre, og da gjennomfører man juridiske vurderinger og forundersøkelser. Domene er en av disse. 

– Hvis domenet er tatt, er min anbefaling som regel at man ikke velger det navnet – spesielt ikke hvis det er en konkurrent som eier det. Hvis noen andre har adressen din, og særlig din konkurrent, ser det veldig rart ut.

Logoen ikke registrert

BankShift har siden starten fulgt sagaen om varemerket Sparebanken Norge.

Bare noen måneder senere kunne BankShift avsløre at Sparebank 1-gruppen fikk godkjent sin søknad om å varemerke «Sparebank 1 Norge»

Varemerkeadvokat Andreas Sætre Hanssen, uttalte den gang til BankShift at «en smartere søknad ville gitt Sparebanken Norge bedre vern», og påpekte at Vest ikke hadde foretatt en forundersøkelse av markedet før det første avslaget. 

Banken lærte av sine feil, og Tonje Marie Schreiner, markedsdirektør i Sparebanken Vest, kunne fortelle til BankShift at det var foretatt en forundersøkelse i arbeidet med den nye visuelle identiteten til Sparebanken Norge.

Nå ligger denne visuelle identiteten i behandlingsbunken til Patentstyret, og i disse saksdokumentene viser Sparebanken Vest også til at det er gjennomført en forundersøkelse.

– Dette viser at de nok allerede har forsikret seg om at det vil bli godkjent, påpeker Sætre Hanssen til BankShift i dag.

Han synes likevel det er «litt påfallende» at de ikke har registrert logoen alene. 

– Det kan bety at de har fått nei på å kun registrere logoen i forundersøkelsene, eller at de bevisst har valgt å registrere logoen sammen med navnet for å gi navnet bedre vern, sier han.

Trygg på navnevalget

– Vi er veldig trygg på navnevalget, og har gode planer for hvordan vi skal bygge en distinkt, relevant og attraktiv merkevare i det norske banklandskapet, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen i Sparebanken Vest.

Hun vil ikke svare på spørsmål om hvorvidt domene-spørsmålet var en del av navnevalgsprosessen, ei heller om banken har forsøkt å registrere logoen alene.

Hun refererer derimot  til finansforetaksloven når det gjelder foretaksnavn og andre kjennetegn i banknæringen:

– Finansforetaksloven i Norge har bestemmelser som skal forhindre forvekslingsfare når det gjelder navn og andre kjennetegnbrukt av finansforetak. Finansforetaksloven § 2-21 er tydelig på dette, hvor det blant annet stilles krav om at finansforetak ikke kan bruke foretaksnavn eller betegnelse som fører til at foretaket lett kan forveksles med et annen finansforetak, skriver hun, og legger til:

– Dette innebærer at det er svært lite sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse til et annet finansforetak å kalle seg noe som ligner på Sparebanken Norge, da det åpenbart vil kunne forveksles med vårt foretaksnavn, i strid med reglene.

Som tidligere nevnt, kunne BankShift avsløre på tampen av fjoråret at Sparebank 1-gruppen har fått godkjent sin søknad om varemerket «Sparebank 1 Norge». Patentstyret uttalte i den forbindelse at de ikke fryktet forvekslingsfare.

Klassisk, stødig, autoritær

Sætre Hanssen sier om logoen at når man har valgt et såpass beskrivende navn, er det viktig å ha noe annet man kan knytte assosiasjoner til, og da blir logoen viktig. 

– Logoen er ment å være en ‘N’, og den vil nok fungere over tid. Logoen er ikke veldig distinkt, men det hjelper jo at banken blir stor. Størrelse har mye å si i forhold til hvor innarbeidet et varemerke blir, sier han.

Han mener også at fargevalget er naturlig – de bruker rødt og knytter seg til Norge gjennom det. Det gir mening, synes han.

Lie sitt førsteintrykk av den visuelle profilen er at den er «klassisk, stødig og autoritær».

Hun mener at det er først når du ser hvordan logoen implementeres i ulike flater og brukergrensesnitt, at man ser hvor godt det faktisk fungerer i praksis.

– Banker er ikke produkter, men tjenester, og da er det svært viktig med ikonet – denne N-en de har valgt som logo. Dette kan brukes på apper, tjenester, bankkort og så videre, og det er i seg selv et poeng at dette skiller seg fra konkurrentenes logoer, sier hun.