Refser banker for å droppe Bankaxept i digitale lomme­bøker: – Prioriterer kortsiktig gevinst

Utviklingen innen mobilbetaling i Norge bekymrer Norgesgruppen. Nordmenn har omfavnet tæpping med telefonen på få måneder, men noen banker velger å gå utenom den norske løsningen Bankaxept når de tilbyr kundene sine digitale bankkort.

Norgesgruppen har sendt inn et høringssvar gjennom Virke til Betalingsutvalgets rapport, hvor de gjentar et budskap de tidligere har løftet i BankShift: den store bekymringen over at enkelte banker velger å ekskludere Bankaxept fra sine mobile betalingsløsninger.

Nå går Norgesgruppen så langt som å true med å ta den populære løsningen kontanttjenester i butikk (KiB) av bordet, hvis ikke bankene skjerper seg.

Kan svekke betalingsinfrastrukturen

– Noen banker tilbyr Apple Pay og Google Pay, men kun med Visa, og ikke med Bankaxept. Det betyr at viktige tilleggsløsninger som er i Bankaxept kortbetaling, ikke blir tilgjengelige for disse bankenes kunder, sier Odd Birkenes, leder for verdiøkende tjenester i Norgesgruppen, til BankShift.

Han forteller at dette gjelder KiB uttak og innskudd, reserveløsningen for betaling av varer dersom de bakenforliggende banksystemer er nede, samt løsningen for vareretur. 

– Dette er sentrale og viktige løsninger som er utviklet i samarbeid mellom BankAxept og bankene, og detaljhandelen, sier Birkenes.

Han mener valget om å ikke inkludere Bankaxept på sikt kan svekke den nasjonale betalingsinfrastrukturen.

– Skal vi ha en god beredskapsløsning, må Bankaxept være tilgjengelig i alle betalingskanaler. Hvis bankene begynner å begrense dette, kan det få store konsekvenser, sier Birkenes.

Prioriterer kortsiktig gevinst

Når man leser høringssvarene til Betalingsutvalgets rapport, kommer det tydelig frem at det er flere som deler denne bekymringen.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), herunder rådet for matvareberedskap, samt hovedorganisasjonen Virke, er to store aktører som påpeker at det er bekymringsfullt at enkelte banker velger å hoppe bukk over Bankaxept i sine digitale lommebøker.

I høringssvaret fra NFD, står det blant annet at rådet for matvareberedskap ser med bekymring på «at kortutsteder og da spesielt kortutstedende banker har vært og er tilbakeholdne med å utstede Bankaxept-kort på nye plattformer og bare har utstedt og utsteder internasjonale kort uten robust offline-håndtering av kommersielle årsaker. Dette svekker etter rådets skjønn den nasjonale betalingsinfrastrukturen dramatisk.» 

De bemerker også at rent konkret «er banker tilbakeholdne med å utstede Bankaxept på plattformer som Apple, Samsung og Googlepay fordi de tjener mer penger på å utstede internasjonale kort på disse plattformene».

Dette understøttes av Birkenes:

– Noen banker ser ut til å prioritere kortsiktig gevinst fremfor en langsiktig, robust betalingsinfrastruktur. Ved å ekskludere Bankaxept fra mobilbetalinger, svekker de en felles nasjonal løsning som har tjent både kunder og banker godt i mange år.

KiB kan ryke

Birkenes sier at hvis bankene fortsetter å svekke Bankaxept, kan det gjøre det mindre interessant for Norgesgruppen å tilby tjenester som kontanttjenester i butikk. 

Dette er en ordning som anslås å spare bankene for mange hundre millioner – om ikke nærmere milliarden – årlig.

– Vi har valgt å gå inn i dette fordi vi ser en helhetlig samfunnsverdi, men hvis ikke bankene tar sitt ansvar, kan vi ikke bære dette alene, sier Birkenes.

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, sier at det er en risiko for at vi beveger oss mot en situasjon der utenlandske betalingsløsninger tar over mer og mer, og at dette svekker vår egen kontroll og beredskap. 

– I en tid hvor global uro og økonomiske sanksjoner kan påvirke betalingssystemer, er det viktigere enn noensinne å bevare og styrke nasjonale løsninger som Bankaxept, slår hun fast.

Birkenes stemmer i:

– Noen banker bør gå litt i seg selv og tenke nytt. De må løfte blikket og forstå at en velfungerende betalingsinfrastruktur ikke bare handler om kortsiktige gevinster, men om en helhet som sikrer stabilitet, gode tilleggsløsninger, kostnadseffektivitet og beredskap.