Regelendringene banksjefene har øverst på ønskelisten: «Bruker nok litt mye ressurser på tante Olga»

Jon Brenden, Nordea

– Mye av AML og KYC-jobben er veldig viktig, det må vi fortsette med. Men jeg tror vi kunne gjort det litt mer risikobasert. Vi bruker nok litt mye ressurser på tante Olga eller bestemor Agnes som skal sette inn penger til barnebarnet sitt, så om vi kunne gjort noe litt annerledes der, det kunne jeg tenkt meg.

Kjerstin Braathen, DNB

– At det blir like regler for alle aktører innen samme næring. DNB er opptatt av innovasjon og utvikling av nye tjenester. Vi opplever at det er strengere regler for banker og mer begrensninger for hva banker kan eie og drive med. Banker er i større grad interessert i å levere andre kundeopplevelser enn det man tradisjonelt tenker på som bank, som for eksempel bilfinansiering. Der har vi nå et godt samarbeid med Tesla og flere andre aktører. Men det blir en del diskusjon om hvilke andre tjenester vi kan levere fordi vi er en bank. Hvis vi ikke får være med i innovasjonen rundt andre tjenestetilbud, så blir banker sittende ett lag under andre tjenesteytere, sier Braathen.

Hun ønsker derimot ikke å kommentere hvilke produkter hun eventuelt skulle ønske DNB kunne levere, som de ikke gjør i dag. 

Erlend Angelfoss, Danske Bank

– Jeg har ett sterkt ønske og jeg tviler på at det er unikt. Jeg ønsker at tilsynet blir likere over alt. Slik at man har ett felles sett med regler å forholde oss til. Både i Norden og Europa. Vi innretter oss selvsagt etter lokale regler og lover, men at de er så forskjellig fører til en del ekstra arbeid for oss. I noen tilfeller blir det så komplisert at banker velger å gå ut av enkelte markeder, som igjen er ødeleggende for kundene som får færre konkurrenter å forholde seg til, sier Angelfoss 

Han understreker at regulatoriske hensyn ikke var en del av bankens beslutning om å trekke seg ut av privatmarkedet i Norge.

Arild Andersen, Handelsbanken

– Det er et massivt trykk på reguleringssiden på banker, et regeltrykk som har vart over tid. Som bransje er vi gjennomregulert, og det kommer sikkert til å fortsette. Men det er noe med kost-nytte. Hva krever dette av store investeringer i banker, for å etterleve, sett opp mot formålet og nytten. Man må ha det perspektivet med seg. Det er sikkert veldig krevende for myndigheter som regulerer banker. Men det er noe med «hva er godt nok?» At det ikke hele tiden blir å legge på noe, fordi det kunne vært enda bedre. Man må ha med seg kundeperspektivet inn i all regulering. For til syvende og sist treffer dette dem. Kostnaden ved regulering, hvilket formål det har, og nytten for samfunnet og for kundene. For det er de reguleringene skal sikre. Jeg sier ikke at man er for dårlig på det, men mitt budskap er at man må ha det med seg i perspektivet når man snakker om å regulere enda strengere.

Tror kunstig intelligens kan løse strengere rapporterings­krav til Finanstilsynet

Finanstilsynet: Derfor bør norske banker oppfylle regulatoriske krav med god margin

BN Bank må ha nye IRB-modeller: – Vi er kanskje verdens minste IRB-bank