RETTSAK
Sandnes Sparebank frifunnet for brudd på sanksjonsregelverket
Sandnes Sparebank frifunnet for brudd på sanksjonsregelverket.
Publisert
Sist oppdatert
Hordaland tingrett har i saken mellom påtalemyndigheten og Sandnes Sparebank frifunnet Sandnes Sparebank for uaktsomt brudd på finansielle sanksjonsregleverket, det melder banken i en børsmelding,
– Vi er naturligvis fornøyde med at vi er frifunnet, men det er ikke overraskende. Vi er glade for at denne saken nå forhåpentligvis er over, uttaler administrerende direktør i Sandnes Sparebank, Trine Stangeland, i børsmeldingen.
Gunnar Holm Ringen i PwC har vært Sandnes Sparebanks advokat i saken. Han er fornøyd med utfallet, både for banken og for bransjen som helhet.
– Det er viktig å kunne søke råd og veiledning hos relevante myndigheter uten at det skal møtes med straff, uttaler Holm Ringen.
Sandnes Sparebank måtte møte i retten etter at de nektet å vedta et forelegg på én million kroner fra PST. BankShift har fulgt saken gjennom hele rettsprosessen.
Påtalemyndigheten mener at Sandnes Sparebank brøt sanksjonsregelverket etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto merket med mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad. Det er ulovlig for finansforetak å gjøre midler tilgjengelig for Krekar, etter at han ble listeført på FNs sanksjonsliste for forbindelser til Al Qaida.
I eller med Krekars navn
Hovedspørsmålet i rettssaken har vært hvem som eier pengene på klientkontoen. Banken sier at kontoen ble opprettet med Krekars navn. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), som er påtalemyndighet i saken, sier at kontoen ble opprettet i Krekars navn. Forskjellen er om kontoen ble opprettet av andre med Krekars navn, så er den ikke underlagt sanksjonsregimet. Er den opprettet av Meling på vegene av Krekar, eller i Krekars navn, så er den underlagt sanksjonsregimet og pengene på kontoen skulle vært fryst.
En av de første transaksjonene ble flagget på grunn av sanksjonsscreeningen til banken. De konkluderte med at navnet var et reelt treff, men at det var advokatfirmaet til Meling som var kontoeier. Det var kun to ansatte i advokatfirmaet som hadde disposisjonsrett. Krekar var sendt til Italia og hadde fått en ny advokat der, banken mente derfor at han ikke lenger var klient hos Meling. Dermed konkluderte banken med at midlene på klientkontoen ikke var tilgjengelig for Krekar og at det dermed ikke var en sanksjonssak.
Meling selv sa i retten at det ikke var Krekar som var hans klient da han opprettet kontoen, klienten var innskyterne og Krekars sønn. Pengene var en innsamlingsaksjon til Krekars Italienske advokat og Meling mener at det ikke ble en sanksjonssak før han overførte dem til Krekars advokat, når han gjorde det ville han søke Utenriksdepartementet om lov. Aktor kalte forklaringen til Meling for en konstruksjon og mener at banken glemte sanksjonsregelverket.
Banken anså likevel transaksjonen som mistenkelig og kontaktet Økokrim samme dag for å få råd om hvordan de skulle forholde seg til transaksjonen. Økokrim og banken er ikke enig om hva som ble sagt da de tok kontakt. Det endte med at banken innførte en rekke tiltak. De stoppet muligheten for utenlandstransaksjoner og de fulgte manuelt med kontoen slik at de kunne tilbakekalle penger som eventuelt ble overført innenlands.
Godt nok fryst
Første transaksjon til kontoen kom inn 7. april 2020. Totalt kom det inn 14 transaksjoner til klientkontoen på rundt 45.000 kroner. Ingen penger ble sendt ut av kontoen før Sandnes Sparebank teknisk sperret kontoen 15. mai 2020. Da meldte de også fra til Utenriksdepartementet og saken. To dager etter sa Finanstilsynet at de burde sperre kontoen. Tilsynet ba om dokumentasjon fra banken i flere omganger, den dokumentasjonen ble brukt til å anmelde banken.
I retten mente banken at tiltakene var godt nok til å oppfylle kravene om å fryse en konto. Påtalemyndigheten var uenig. I Forskrift om sanksjoner mot ISIL og Al-Qaida defineres frysing av penger som følger:
«Å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller for mål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning.»
Banken poengterte at det aldri var mulig for Krekar «å bruke pengene», og mente dermed at bankens tiltak oppfylte kravene etter sanksjonsregelverket, selv om det ikke var intensjonen da tiltakene ble innført. Aktor påpekte at regelverket krever at banken «forhindre flytting» av penger, og poengterte at det var mulig å overføre penger innenlands selv om banken lyktes med å hente tilbake eventuelle transaksjoner.
Uenig om foretaksstraff
Banken mener også at retten kan la være å ilegge banken foretaksstraff selv om retten kommer frem til at det var Krekars penger og at pengene ikke var fryst. Bankens forsvarer påpekte blant annet at det ikke var skjedd noen skade og at det verste som kunne skjedd var at Krekars italienske advokat fikk betalt uten godkjennelse fra Utenriksdepartementet. At banken heller ikke hadde noe å tjene på et eventuelt lovbrudd mente også forsvarerne at måtte har innvirkning på rettens avgjørelse.
Aktor mente at banken kunne ha forbygget et eventuelt lovbrudd ved å følge egne retningslinjer og at kravene for foretaksstraff dermed var oppfylt.
