– Selv om budskapet er forenkling, så blir ikke jobben for banker lettere. Snarere tvert imot

Rapportering på miljø og bærekraft gjennom EU-regelverket CSRD (Se faktaboks) har vært et hett tema blant norske banker de seneste årene. En gjennomgang BankShift gjorde i fjor, viste store sprik blant regionbankene.

Denne uken foreslo EU-kommisjonen å forenkle regelverket og redusere antallet rapporteringspliktige drastisk, gjennom en såkalt «omnibus»-pakke. Forslaget innebærer blant annet at kun selskaper med mer enn 1000 ansatte og som enten har omsetning på mer enn 50 millioner euro eller balanse på mer enn 25 millioner euro, må rapportere etter CSRD.

Det kan få store konsekvenser for norske banker, på flere måter.

– Det er klart at EU-kommisjonen nå skaper usikkerhet rundt lovverket. Selv om budskapet er forenkling, så blir ikke jobben for banker lettere. Antakelig heller snarere tvert imot, sier John Eirik Grova i Sparebank 1 Sør-Norge Forretningspartner.

BankShift har tidligere omtalt Grovas rolle som eneste nordmann i en ekspertgruppe som skal foreslå europeiske reguleringer for banksektoren.

Vanskeligere «scope 3»

I BankShifts gjennomgang fra i fjor viste det seg at det såkalte «scope 3», som tar for seg finansierte utslipp, for eksempel utslippsdata fra kunder - i bankenes tilfelle utlånsporteføljen, bød på de største utfordringene. Datagrunnlaget var sprikende og tynt.

Med de foreslåtte forenklingene, kan denne rapporteringen bli enda vanskeligere for bankene, mener Grova.

– Hvis forslaget blir vedtatt, må banker fortsatt i stor grad basere seg på estimater i stedet for rapportering direkte fra flere bedrifter. Banker vil kunne innhente informasjon om bedriftskunders klimagassutslipp, siden dette er data som er dekket i den frivillige standarden, men rapporteringen for selskaper med færre enn 1000 ansatte vil jo nettopp bli frivillig, sier han.

Dropper sektorspesifikke standarder

Grova viser til at bransjeforeningen European Banking Federation har advart om at forslaget vil gjøre det vanskeligere for banker å få tak i informasjonen de trenger fra bedriftskunder, for å integrere ESG-risiko i større grad i kredittrisikovurderinger. 

– CSRD skal jo nettopp bidra til at finansinstitusjoner skulle få tilgang til mer og bedre informasjon, sier han.

Det er blant annet foreslått å droppe sektorspesifikke standarder, noe som blant annet vil gå direkte ut over det pågående arbeidet med egne ESRS-standarder for bank, forsikring og kapitalmarked som pågår i ekspertgruppen Grova deltar i, European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

Dette vil heller ikke hjelpe banker, mener han.

– Tanken var at sektorstandarder skulle bidra til mer konkrete rapporteringskrav tilpasset banker, men nå er altså forslaget å droppe dette.

Finanstilsynet får ikke gå hardt etter nye rapporteringskrav

Enkelt, men ufullstendig

Grovas kollega i Sparebank 1 Sør-Norge, bærekraftdirektør Jørund Buen, mener at de foreslåtte endring vil fjerne «en god del helt unødige sider» fra årsrapporten. 

– Vi unngår også å bruke tid - og dyre revisortimer - på å diskutere rapportering av skjemaer fulle av nuller, som både revisor og vi er enige om at egentlig er helt uvesentlige. Så lenge det ikke åpnes for å inkludere næringslån til kunder som ikke er rapporteringspliktige, vil antagelig vesentlighetsgrensen som innføres gjøre at vi kun taksonomirapporterer boliglån i overskuelig framtid, skriver han i en epost til BankShift.

– Det er jo enkelt, men det gir et ufullstendig bilde, vedgår han.

SpareBank 1 Sør-Norge vil fortsatt være rapporteringspliktig hvis den foreslåtte endringen av CSRD trer i kraft. Det som imidlertid vil ha mye å si hvis det blir vedtatt, ifølge Buen, er det nevnte forslaget om ikke å innføre sektorstandarder. 

– Det er et stort usikkerhetsmoment hvilke standarder (kun bank? forsikring? investeringer?) som eventuelt ville gjelde for oss, når de faktisk ville bli faset inn, og hvordan disse ville sameksistere med de generelle standardene, skriver Buen.

Også han viser til at hevingen av innslagspunktet for CSRD gjør at enda færre kunder blir rapporteringspliktige i overskuelig fremtid. I tillegg vil nedtoningen av verdikjede-kravene sørge for at færre selskaper vil få behov for å rapportere fordi de er en del av et konsern, eller er underleverandør til en stor kunde som er rapporteringspliktig. 

– Det - sammen med den mulige svekkelsen av kravet til innholdet i klimaomstillingsplaner - gjør at vi får mindre drahjelp av lovkravet for å innhente informasjon fra kundene våre, for eksempel klimaregnskap. Da blir det vanskeligere å rapportere godt og styre risiko godt, skriver Buen.

Etaten har løsningen som hjelper bankene med å rapportere bærekraft – men departementet drøyer

Utvannet aktsomhet

Forenklingsforslaget fra kommisjonen favner bredt og har allerede skapt mye bråk. Blant annet utvannes det såkalte aktsomhetsdirektivet, forteller Grova, som har til formål å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder.

– Vi kan forvente at de som er motstandere av Kommisjonens forslag vil prioritere denne delen av lovforslaget, som er mest problematisk fra et ansvarlig næringsliv-perspektiv. De aller fleste er uansett enige om at rapporteringskrav må forenkles og at en del konsulenter og revisorer har gjort implementering av CSRD langt mer komplisert og omfattende enn det som er nødvendig i henhold til formålet bak CSRD. 

– Men det betyr ikke at man skal slutte med bærekraftsrapportering, påpeker han.

Denne delen av forslaget vil ha en mer begrenset betydning for SB1 Sør-Norge, ifølge Buen, fordi måten banken planlegger å arbeide på under åpenhetsloven vil dekke mange av de samme temaene. 

– Finans er uansett kun omfattet av krav til leverandørkjede, ikke verdikjede (kunder/investeringer) i første omgang, og endringen i dette kan nå bli utsatt. Dette er imidlertid langt mer alvorlig for arbeidet for å unngå miljøskade og grove brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i verdikjedene til selskaper i de landene i Europa som ikke har slik lovgivning, påpeker bærekraftdirektøren.

Pragmatisk tilnærming

Grova råder banker med færre enn 1000 ansatte til å ha is i magen og fortsette arbeide som allerede er i gang.

– Men ta en pragmatisk tilnærming uten å kaste prinsipper over bord. Gjennomføre dobbel vesentlighetsvurdering, og gjøre denne i tråd med det som er «spirit» i CSRD og ESRS, men uten å overdrive eller overkomplisere prosessen, sier Grova.

Vesentlighetsvurderingene bør legges til grunn for fortsatt strategisk arbeid og risikostyring på bærekraftsområdet, mener han. 

– Et godt råd til finansinstitusjoner vil være å følge internasjonal standard for ansvarlig næringsliv og finans, fastsatt av FN og OECD, og fokusere på de mest fremtredende risikoer for mennesker, miljø og klima som banken er knyttet til gjennom sine utlån, og samtidig styrke arbeidet med å integrere ESG-risiko på kredittsiden. I en stadig mer turbulent verden er det også avgjørende at banker holder stø kurs i arbeidet med bærekraftig og ansvarlig finans.

Ønsker at myndighetene strammer til: – I verste fall kan vi pålegge kundene våre unødvendige investeringer

Uklar tidslinje

Grova understreker at dette fortsatt er et forslag som må gjennom politiske forhandlinger i Europaparlamentet og Ministerrådet før et endelig vedtak foreligger.

– Tidslinjen er uklar, selv om Kommisjonen har bedt om hurtigbehandling av forslaget. Foreløpig må banker med færre enn 1000 ansatte og som er omfattet av CSRD i dag naturligvis forholde seg til eksisterende lovkrav, men i alle tilfeller er det rimelig å forvente at det kommer forenklede rapporteringskrav i en eller annen form, sier han.

For de grunnleggende utfordringene reglene er til for å håndtere, består, påpeker Grova. 

Buen i SB1 Sør-Norge mener det er «meget bra» hvis det raskt kommer klarere regler for revisjon av bærekraftrapporten, og at kravet til attestasjon med betryggende sikkerhet kan utsettes. 

– Vi har hatt en god og nyttig dialog med vår revisor, PWC. Men vårt inntrykk er at ulike revisorer i Norge forstår både reglene og egen rolle helt forskjellig, og de første 2024-rapportene (stort sett fra Danmark) indikerer at det også er nasjonale forskjeller på hva som aksepteres, skriver han.