Sjeføkonom: – Tipper Finanstilsynet vil bli overkjørt her

Finanstilsynet anbefaler i dag at boliglånsforskriften videreføres uten store endringer. Denne vureringen er ikke sjeføkonomen i Eika Gruppen enig i.

– Jeg vil anbefale regjeringen å gjøre en gradvis lettelse, på alle punkter, sier Jan Ludvig Andreassen. Han tror det vil bli større justeringer enn det Finanstilsynet anbefaler i dag.

– Jeg er for denne forskriften, men jeg tror den skal være en midlertidig forordning og ikke en varig. Den bør fases ut fremover i tid, men her går man ikke fremover i det hele tatt. Jeg tipper Finanstilsynet vil bli overkjørt her og at politikerne vil lette mer på den, sier han. Andreassen legger til at han mener det er farlig å oppheve forskriften «sånn over natta», som enkelte har foreslått.

– Da blir det en «ketsjup-effekt»: mange vil låne penger samtidig og dermed destabilisere egne finanser og norsk økonomi. Tore Wamrocki i Sparebanken Sør, samt Eiendom Norge, vil jo fjerne den med én gang . Vi har lite empirisk forskning som viser hva som isåfall vil skje. Det er en risiko for en lånebonanza dagen etter at den blir sluppet helt. En gradvis lemping er etter min mening mer fornuftig, mener Andreassen

Forskning viser liten effekt

Slik utlånsforskriften fungerer i dag, kan man låne inntil fem ganger egen inntekt og må være i besittelse av 15 prosent egenkapital. Ved utgangen av året må regjeringen ta stilling til hva som skal skje med utlånsforskriften, og denne høsten skal den gjennomgås av Finansdepartementet.

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. Den høye gjelden tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i uttalelsen som kom med Finanstilsynets anbefaling.

TV2 nyheter omtalte i dag doktorgradstipendiat Jeanett Fjære-Lindkjenn, som har forsket på hvordan utlånsforskriften fungerer. 

– Vi har tatt for lett på ulempene med forskriften, og det Fjære-Lindkjenn sin forskning viser, er at fordelene ved å beholde den er begrensede, sier Andreassen. 

Ifølge forkningen, har utlånsforskriften har en viss effekt på å dempe veksten i boligpriser og husholdningsgjeld, men denne effekten er relativt begrenset. Det er også usikkert om forskriften faktisk reduserer husholdningenes sårbarhet, ettersom husholdningene må bruke sparepengene sine på egenkapital i bolig og dermed ikke har en stor nok økonomisk buffer til urolige tider.

Kan øke sosiale forskjeller

Når det gjelder bankenes utlånstap, har viser forskningen at utlånsforskriften har liten innvirkning. Forskningen fremhever også at forskriften har sosiale kostnader, som økt ulikhet i boligmarkedet, hvor de som har økonomisk støtte fra foreldre har lettere tilgang til boligmarkedet enn de uten slik støtte.

– En trist sak er at politikere og tilsyn er så glade i disse leie-til-eie-modellene som tilbys unge, men de er dyrere enn å kjøpe direkte, sier Andreassen. 

– Dette påfører en sårbar gruppe store kostnader, og det tenker politikerne og tilsynet rett og slett ikke på. Disse boligkjøpsmodellene er mer ugunstige for de unge enn direkte kjøp.

Andreassen tar til orde for å mykne opp forskriften med det han mener haster mest, som er å øke fleksibilitetskvotene slik at bankene får mer handlefrihet, samt å justere avdragskravene.

– Når det gjelder å endre maksimal belåningsgrad, betyr det ikke så mye, for her er bankene allerede ganske restriktive. Med den nye finansavtaleloven, kan man lempe mer på betjeningsevne også, sier han.