Sjeføkonomen ser tilbake på «dramatisk år»: – Presset på konsolidering vil fortsette

BankShift fyller ett år den niende november, og i denne anledningen ser vi tilbake på året som har gått siden vi trykket "publiser" for første gang.

– Det har vært et dramatisk år, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, om tiden som har gått siden BankShift gikk live. Andreassen løfter blikket og ser på hva som er hovedårsakene til at vi nå er inne i en fusjonsbølge som, ifølge ham selv, bare vil fortsette.

Kostnader og kredittvekst

– I det herrens år 2020 så vi hvordan rentene stupte og at veksten i bransjen flatet ut. Bransjer med lav vekst får gjerne behov for konsolidering for å oppnå effektivitet. For nesten uansett hva en banksjef gjør, øker kostnadene fem-seks prosent i året, selv når hen forholder seg planløs og passiv, påpeker Andreassen, og fortsetter:

– Når kredittveksten og andre inntekter samtidig kun vokser med rundt fire prosent, blir kostnadskutt eller fusjoner uunngåelige. Konsolideringsbehovet er et faktum i alle bransjer med lav vekst.

Han mener at de fusjonene vi har sett dette året, bare er starten, og at det siste årets fusjoner og makroøkonomiske bilde vil tvinge frem atter flere fusjoner. 

– De teknologiske løsningene blir stadig bedre, og kampen om kundene hardner til. Man må være god hvis man skal være liten, sier Andreassen.

– Når det er sagt, har de mindre sparebankene gode tider i vente, legger han til.

Han mener nemlig at de store bankene nå vil fokusere på å effektivisere og digitalisere så mye som mulig, og at alle kunder som «ikke er helt A4», naturlig vil søke seg til mindre banker.

– De små bankene bør ikke prøve å være alt for alle, men i stedet virkelig kjenne sine kunder og tiltrekke seg de kundene de "skal ha", oppfordrer Andreassen.

Kan få en pause

Likevel mener sjeføkonomen at man nå vil få en pause i fusjonsaktiviteten for en tid. 

– De neste fusjonene vil nok ikke skje altfor raskt, nettopp fordi dette siste året har vært såpass begivenhetsrik. De store fusjonene krever tid til å integrere nye systemer og strategier, og også kjernebankleverandørene har lange køer, sier han. 

Han påpeker at etter et godt år klarer bankene seg jevnt over bra, og at det kan gå litt tid før de virkelig presses til å fusjonere ytterligere.

– Som i matvarebransjen vil de store enhetene bli større, men nisjebanker vil også kunne eksistere. En utfordring for Finanstilsynet blir å sikre at det er plass til nisjebanker i Norge, slik at de ikke må operere fra utlandet for å møte spesielle behov som ikke faller innenfor standard reguleringer, sier han.

Politisk problem for næringen

Andreassen sier at hvis han skal trekke frem et problem, må det være at myndighetene ikke har noe klart mål for hva de ønsker med finansnæringen. 

– I år markerer vi 50-årsjubileet for den første stortingsmeldingen om hvordan oljen skulle forandre norsk økonomi. Norge har utvilsomt blitt omformet av oljeinntektene, men på denne feiringen ble ikke finansnæringen nevnt med et ord. Oljeinntektene gir jo penger som må forvaltes og fordeles, men ingen politikere har noen tydelig politikk eller visjon for dette, mener Andreassen.

Han bemerker at det er på grunn av denne politikken – eller mangel på politikk – at kronen blir utsatt, og han mener den bør erstattes av euroen – «om vi faktisk ønsker å bygge opp norsk finansnæring». 

– Norge har isteden satset mer på industri og fiskeri, og der virker ikke som om man har ønsket å satse på en svær gjeng "brautende finansfolk" i Oslo, påpeker han.

– Vi får se om myndighetene kommer opp med noe nytt, men jeg har liten tro på den gjengen der før valget. Det ser heller ikke ut som kredittveksten vil overstige fire prosent, så presset på konsolidering vil fortsette, spår Andreassen.