Skog eller bank, Heibergs karriere har vært preget av fusjoner: – Spøker ofte med at jeg ansatte meg selv

Richard Heiberg tok over som administrerende direktør i Sparebanken Hedmark i 2010. Siden den gang har det vært strukturendringer og fusjoner som har preget hans 14 år i sjefsstolen, i det som nå er Sparebank 1 Østlandet.

Det så lenge ut til at det var i skogindustrien at Heiberg skulle ha sin karriere. Med lang erfaring fra Norske Skog, Forestia og Nordic Paper, var det ikke bankmann han skulle bli.

– Jeg satt i styret i Sparebanken Hedmark fra 1995, men utover det, så var det stort sett skogindustri. Jeg var med på å restrukturere sponplateindustrien først, deretter deler av trelastindustrien. Så strukturutvikling har vært en rød tråd gjennom karrieren, sier Heiberg til BankShift.

Skulle ansette banksjef

Heiberg ble deleier i Nordic Paper da han og en kollega tok over selskapet, med to finansielle investorer med seg. Etter hvert skjønte Heiberg at det kanskje var på tide å finne seg noe nytt, ettersom at finansielle investorer ofte har et tidsperspektiv på å få igjen pengene. Da åpnet muligheten seg.

– Da Harry Konterud, forrige sjef i banken, skulle pensjonere seg, så hadde jeg egentlig ikke tenkt til å søke jobben. Men da nestlederen i styret spurte meg sommeren 2009 om jeg hadde tenkt til å søke, sa jeg først nei, men så brukte jeg sommeren på å vurdere, sier Heiberg.

Han satt selv med ansvaret for å ansette en person til sjefsrollen, ettersom han fire år tidligere hadde tatt over styrelederansvaret for Sparebanken Hedmark. 

– Jeg spøker ofte med at jeg ansatte meg selv, men det stemmer naturligvis ikke, sier Heiberg mens han ler.

For da han hadde fått tenkt seg om, tok han kontakt med konsulenten som hjalp banken med å finne en erstatter for Konterud. Da bestemte Heiberg seg for å søke stillingen. Men som leder for ansattelsesvalget, måtte han være litt diskré.

– Hadde jeg offentlig trukket meg fra ansettelsesvalget hadde det blitt veldig opplagt at jeg søkte stillingen, så på papiret ledet jeg fortsatt valget, men i praksis var jeg ute. Så endte jeg opp med å bli ansatt fra 1. juni 2010, sier Heiberg.

Og da var prosessene i gang med strukturendringer også i bankbransjen.

Veien til Sparebank 1 Østlandet

Det Heiberg husker best fra sine år i sjefsstolen, og er mest stolt over, er historien om hvordan banken ble til den banken vi kjenner i dag, nemlig Sparebank 1 Østlandet.

– Det var en felleseid bank i Sparebank 1-alliansen som het Bank 1 Oslo Akershus. Det gikk en diskusjon gjennom en periode på at banken trengte å bygge kapital, og da ble vi enige om at Sparebanken Hedmark hadde kapital nok til å kjøpe banken.

– Da kjøpte vi først 40 prosent, men så hadde vi ikke kapital til å kjøpe hele banken. Da satte vi i gang en omdanningsprosess med å gjøre Sparebanken Hedmark til en egenkapitalbevis-bank, slik at vi skaffet oss et oppgjørsinstrument gjennom egenkapitalbevisene. Etter det gjorde vi en avtale med resten av Sparebank 1-bankene og LO, og kjøpte resten av banken, sier Heiberg.

Etter dette fusjonerte Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus, til å bli Sparebank 1 Østlandet.

– Da vi fikk fusjonert de to bankene, og gått på børs, endret vi navn til Sparebank 1 Østlandet. Og det var bevisst, ettersom vi på sikt ønsket et større markedsområde på Østlandet, sier Heiberg.

Ville samle lokalsamfunnet

– Den gang snakket vi også om Innlandet, selv om det ikke var noe som het det da. Det har tradisjonelt vært en fylkesgrense mellom Hedmark og Oppland, og den er der fortsatt i mange sammenhenger. Så jeg syns det var et poeng i seg selv å bidra til å redusere den med å etablere banken både på Lillehammer og Gjøvik.

Det å samle lokalsamfunnet rundt en stor bank, var noe Heiberg ønsket da han tok over sjefsstolen i 2010. Prosessen med å fusjonere og bli Sparebank 1 Østlandet, og å få banken på børs, tok tid. Hele veien frem til sommeren 2017.

– Det var mange kompliserte prosesser. I forkant av børsnoteringen husker jeg tre intense uker med flere møter med potensielle investorer om dagen. Vi hadde mange møter over hele Østlandet og vi reiste til London, New York, Boston, Memphis, Stockholm og Finland. Det var mye, men det var jo moro da. Det var dette med å skape en større bank på Østlandet som var drivkraften, sier Heiberg stolt.

Gjennom hele intervjuet snakker Heiberg om «vi» og «vårt» da han refererte til Sparebank 1 Østlandet. Noe han tror kan bli litt vanskelig å legge av seg.

– Jeg måtte ta meg selv i det da vi hadde en avskjedsmiddag med alle lederne her. Det er ikke lenger vi, men det er dere som må passe på, måtte jeg si da. Det tar nok litt tid å vende av seg, seier han.

Utfordringer med kompetanse

Etter en lang tid i bransjen trekker Heiberg frem spesielt to punkter der mye har skjedd. Det digitale og det regulatoriske.

– Jeg har lang erfaring fra å sitte i styret i banken i 15 år, før jeg rapporterte til et styre i 14 år. Når jeg ser på agendaen til et styremøte nå, så har det dreid seg i en tydelig retning. Jeg tar vårt siste møte som eksempel; vi hadde 28 saker på agendaen, der fem dreide seg om forretningen, mens resten var rapportering, policydokumenter og compliance. Det er nærmere 1000 sider, og det nivået er det på de fleste styremøter.

Mengden arbeid og kompetanse som nå kreves av et styre, mener Heiberg begynner å bli på et sånt nivå at man snart er nødt til å være tidligere banksjef eller revisor med bankerfaring for å takle arbeidet.

Familie og hytter

Nå gleder Heiberg seg til å bruke mer tid med familien, men han tror det kan bli spesielt at han ikke skal tilbake på arbeidet etter påsken.

– Jeg gleder meg på et vis til å ha fritid, men på den andre siden, da jeg sluttet i Nordic Paper gikk jeg ut døren der, og inn døren hos Sparebank 1 Østlandet. Nå går jeg ut døren her, uten å gå inn i en annen. Jeg tror jeg kommer til å merke litt på det at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre nå.

– Men jeg har fire barnebarn i nærområdet som jeg gleder meg til å bruke tid på. Samtidig går min kone av med pensjon, så vi får tid sammen. Jeg har også flere hytter jeg ser frem til å kunne gjøre mer på selv, sier Heiberg.

Skal ikke være «syvende far i huset»

På spørsmål om han kommer til å slippe helt taket i banken, er han klar på at han nok vil følge med på det som skjer.

– Jeg skal definitivt ikke være noen syvende far i huset, men jeg har noen egenkapitalbevis i banken, så jeg kommer til å følge med på om de får god verdistigning. Så kommer jeg nok også til å møte opp når bankene i alliansen møtes for å legge frem rapporter, men ellers skal de få holde på som de vil, sier Heiberg.

Nå etterlater han seg banken i hendene til Klara Lise Aasen, som har sin første arbeidsdag 2. april, der hun også vil ta over fusjonsjobben med Totens Sparebank. Som betyr at Heibergs tid i det som startet som Sparebanken Hedmark, også slutter med en strukturendring som Heiberg ledet banken inn i.

– Strukturendringer er nok den røde tråden, ja. Vi har prøvd å få med oss Totens i flere år, så vi var fornøyd da de endelig ble med nå. Nå er det opp til Aasen, som får en viktig jobb i den prosessen, men hun har bred bankerfaring, så det skal nok gå fint.

«Kjempejobb»

Heiberg ser tilbake på tiden i Sparebank 1 Østlandet og mener han har vært heldig med arbeidsplassen. Og han håper de ansatte har vært like fornøyd med han som sjef.

– Jeg har hatt en kjempejobb i 14 år, på toppen i en kompetansebedrift, med en god ledergruppe rundt meg som gjør at jeg aldri har trengt å detaljstyre noe som helst. Så tror jeg også de ansatte har syntes at jeg har vært en god leder, en leder de kan prate med og stoppe i døra, uten at det skal være skummelt, sier Heiberg.