Slakter bankenes ambisjons­nivå: – Ikke nok å være kretsmester eller norgesmester

Ingen norske eller nordiske selskaper er representert på den årlige rangeringen av verdens mest fremtidsrettede selskaper, kalt The Future 50,  gjort av Boston Consulting Group (BCG) i samarbeid med Fortune Magazine. 

Og ikke bare er de norske bankene ikke på listen – de ligger flere hundretalls punkter fra toppen. Av 3000 rangerte selskaper, finner vi for eksempel DNB på plass nummer 2153, og Handelsbanken på nummer 2465.

Listen lages ved at BCG måler over ti millioner datapunkter fordelt på et 20-talls parametere, i fire dimensjoner, for å si noe om hva som skaper fremtidens vinnere. 

De selskapene BCG identifiserer, har dobbelt så høy vekst og fem ganger så høy avkastning som de andre.

Ketil Gjerstad, Global Business Leader Strategy hos BCG, mener dette bør være et vekker for finansnæringen i Norge og Norden. Han berømmer bransjen for å levere solid økonomi og høy avkastning, men han savner større ambisjoner.

– Er dere forberedt i organisasjonen deres på at dere kommer til å møte endring? Har dere nok fleksibilitet og opsjon dit dere skal, hvis noe annet inntreffer? Dette er noe jeg ønsker meg av alle i bank og forsikring i Norge og i Norden: Lønnsom vekst er et godt mål på verdiskaping i det lange løpet. Men det er ikke nok å være kretsmester eller norgesmester. Noen ganger må man ta mer risiko og spille i Champions League, poengterte Gjerstad fra scenen.

Risikoaverse selskaper

Etter foredraget utdyper Gjerstad til BankShift sitt syn på hva problemet til norske banker er.

– Det finnes ikke ett norsk eller nordisk selskap på listen. Over halvparten er programvareselskaper, og 38 av 50 har hovedkontor i USA, bemerker han.

Han mener mange er fornøyde med å være best i Norge eller Norden, og fokuserer på soliditet og langsiktighet – og det er viktig. 

– Men man bør også ha ambisjoner om å vokse, kanskje særlig innen teknologi. Innovasjonstakten trenger ofte en viss skala, og det må man hensynta når man setter ambisjonene sine, sier Gjerstad.

– Man skal ikke ta større risiko enn det regulatoriske rammeverket og balansen tillater – særlig ikke innen bank. Likevel tror jeg vi ofte er litt for risikovers i hvordan vi definerer mulighetsrommet vårt.

– Er der ikke bankenes jobb å være risikoaverse?

– Jo, det er jo det. Men det trenger ikke være enten eller. Man kan ha kontroll på risiko samtidig som man driver innovasjon, utvikler nye produkter og øker takten på endring.

Nordisk bunnivå

Gjerstad dukket forøvrig opp sent til intervjuet med BankShift fordi han ble nedrent av finansnæringens deltakere som ville snakke med ham etter innlegget – forståelig nok. Han tror bankene har godt av å høre at de bør jekke ambisjonsnivået opp noen hakk.

– Jeg har det privilegiet at jeg verken er politiker eller regulator, så jeg kan si det jeg mener og gjerne strekke strikken litt, smiler han lurt.

Av de 3000 selskapene på listen, finner man kun et par nordiske selskaper høyt oppe – som Klarna  – mens nesten hele bank- og forsikringsbransjen havner i den nedre halvdelen.

BCG etterlyser tre sentrale elementer hvis man skal nå Future 50: selskapene må operere i riktig marked, ha et klart konkurransefortrinn og evne å skape langsiktig verdi. 

Riktig marked innebærer å dra nytte av medvind og vekstdrivere, mens et tydelig konkurransefortrinn bygger på selskapets unike styrker. 

I tillegg må virksomheten ha det BCG kaller X-faktoren – en evne til å levere på ambisjoner gjennom høy vitalitet og tilpasningsevne. 

Skulle vært større

Gjerstad har ett norsk finansselskap han vil berømme, og det er Vipps. Hadde de bare vært litt større.

– Vipps var det første selskapet i verden som integrerte med tap to pay etter Apple, og nå satser de stort i Norden. Det er imponerende, men de er altfor små til at vi fanger dem opp.  

Gjerstad forklarer at for å havne på Future 50-listen må man være mye større enn dette – «man må være Vipps for hele Europa». 

– Det er dét nivået av ambisjon jeg mener vi må ha. Man må tørre å ville vinne også utover egne landegrenser, sier han.

Vipps ut i Europa

Den tanken deles for øvrig av nettopp Vipps-sjef Rune Garborg. Under Norway Fintech Festival i Bergen, uttalte han at Vipps må ut i Europa - ikke bare for å vokse, men for å overleve. Under innlegget spådde han storstilt konsolidering i det europeiske markedet for digitale lommebøker. 

– Hvis vi ikke etablerer en internasjonal posisjon, som tredjemann i andre markeder, kommer vi til å tape. Vi skal fikse dette i Norden, og håper å gjøre det mer bredt også i Europa, sa Garborg.