Slik skal svenske banker stoppe svindelbølgen 

Da Finanstilsynet la frem sin årlige ROS-rapport i forrige uke, var et av hovedpunktene den betydelige økningen i samlede tap på grunn av svindel. Norske banker opplevde et samlet tap på 928 millioner kroner i 2023. Det var økning med 51 prosent sammenlignet med året før.

Finanstilsynet kunne melde at tapene var knyttet både til transaksjoner der svindlerne utsteder eller modifiserer betalingen og til transaksjoner der svindlerne manipulerer betaleren til selv å gjennomføre betalingen.

Beregnet gevinst på 7,5 mrd. 

Utfordringene er akkurat det samme i Sverige. Statistikken til det svenske politiets nasjonale bedragerisentrum viser at 238.000 bedragerier ble meldt til politiet i 2023. De beregner at gevinsten av bedrageriene var på cirka 7.5 milliarder kroner.   

Problemet fikk stor oppmerksomhet tidligere i år. Da kunne Sveriges Televisions graveprogram «Uppdrag Granskning» i detalj vise hvordan skurkene gjennomførte såkalt «sikker konto»-svindel mot svenske pensjonister. Det førte til at statsminister Ulf Kristersson kalte banksjefene for de seks største bankene inn på teppet i februar.

Omfattende tiltakspakke

Denne uken la Bankföreningen, som samler de svenske bankene, frem sin tiltakspakke for regjeringen. Den inneholder både tiltak som bankene håper få på plass i løpet av 2024-25 og forslag på lovendringer som må til.

Flere av tiltakene er tatt frem i samråd med svensk politi. Her er de viktigste tiltakene:

► Bankene ønsker innføre en tidsforsinkelse på noen betalinger, akkurat på samme måte som man har beløpsgrenser i dag.

► Kunden skal også kunne tilbys ekstra kontroll ved betalinger, for eksempel gjennom å motta en melding på transaksjonen eller at den må godkjennes av en tredjepart, som kunden har valgt.  

► Blokkere svindlere og «målvakter» (personer som synes utad når de kriminelle vil skjule hvem de er f. eks. gjennom å la sin bankkonto bli brukt for hvitvasking) fra bruk av BankID og Swish.

► Få på plass et digitalt meldingssystem av bedragerier til politiet. Målet er at det skal gjøre det mulig for bankene å dele informasjon om «målvaktene» og på den måten bygge opp et register over disse.

► Det sistnevnte er et eksempel på et av flere forslag Bankforeningen har lagt frem som går ut på at det skal bli enklere for banker og myndigheter å dele informasjon som kan bidra til å stoppe bedragerier.

►  Å gjøre det mulig å forhindre at bedragere fra å bruke bankenes telefonnummer ved svindel, såkalt «spoofing».

Etter møtet konkluderte finansmarkedsminister Niklas Wykman ved en pressebriefing:

– Vi skal analysere alle forslagene nøye, men vår initiale vurdering er at bankene har levert en rekke tiltak som kan bidra til å presse tilbake de kriminelle.