Slo sin egen rekord:
– Kostnadsprosenten vår er blant de beste i det norske og nordiske markedet

Sparebanken Sør har hatt et svært godt kvartal, hvor de har satt ny personlig rekord, og slått sin tidligere rekord, med et resultat før skatt på 648 millioner kroner i andre kvartal. Dette er en økning fra 573 millioner kvartalet før, og opp fra 550 millioner samme kvartal i fjor. 

– Vi opplever at vi leverer godt på mange områder, både på forventning og til dels litt over, sier konsernsjef Geir Bergskaug til BankShift. 

– Dette synliggjør den underliggende verdiskapningen i banken. Vi har sett en positiv utvikling med god veksttakt på boliglån og i bedriftsmarkedet, samt en veldig fin utvikling på tilknyttede selskaper som Frende, Brage og Sørmegleren, sier han, og legger til at de også har hatt en god utvikling i provisjonsinntekter, spesielt innen betalingsformidling, forsikring og eiendomsmegling. Han trekker også frem den høye kostnadseffektiviteten, med kostnader over inntekter på 34 prosent.

– Dette er blant de beste i det norske og nordiske markedet. Denne moderate kostnadsutviklingen gjør at vi har høy konkurranseevne.

Reduserer kostnadene

Bergskaug forteller at han ikke har noen komplisert formel for hvordan banken har jobbet med å forbedre kostnadseffektiviteten.

– Det er ikke mer komplisert enn at vi har hatt høyere inntektsvekst enn kostnadsvekst. Til tross for inflasjonspress de siste årene og økte IT-kostnader, har vi jobbet målrettet med kostnadsreduksjon. Vi har dessuten utvidet inntektsgrunnlaget vårt til å omfatte andre produkter enn bare bankprodukter, sier han.

Han forteller at banken samtidig har ansatt nye medarbeidere, og at veksten med de nyansatte har skjedd parallelt med en redusert kostnadsvekst i andre deler av virksomheten. Sparebanken Sør har også jobbet for å øke inntektene, blant annet gjennom volumvekst, økt rentenetto og økte provisjonsinntekter.

Deler ut kundeutbytte for andre gang

I begynnelsen av andre kvartal delte banken ut kundeutbytte for andre gang. 

– Når banken går bra, får kundene større utbytte, og dette opplever de som betydningsfullt, forteller Bergskaug. 

– For eksempel ville en familie med fire millioner i lån på to låntakere, mottatt rundt 15 000 kroner i kundeutbytte i vår. Dette oppleves substansielt for kundene våre, og dette betyr også noe for merkevaren vår hos nye kunder.

I rapporten kommer det også frem at misligholdte engasjementer har økt til 1 053 millioner kroner, opp fra 653 millioner kroner året før. Bergskaug mener at dette er «fullt håndterbart».

– Det er viktig å påpeke at dette fortsatt er et lavere nivå enn før pandemien. Dette tallet kan endre seg raskt med kvartalsvise svigninger, både opp og ned, sier han.

Solid bedriftsmarked

Banken har hatt en annualisert utlånsvekst på 7,1 prosent i kvartalet, med en sterk vekst på 8,1 prosent i bedriftskunder.

– Vi er størst på bedriftsmarkedet på Sørlandet, har en sterk posisjon i Telemark, og vokser i Rogaland. I tillegg er vi den største banken for ideell sektor i Norge, forteller Bergskaug. 

Han sier at banken har har en solid og diversifisert kundemasse i bedriftsmarkedet, og forteller hvordan høy aktivitet innen energisektoren gir positive ringvirkninger som igjen stimulerer til vekst i hele bedriftsmarkedet. På grunn av lav kronekurs og gode tider for eksport, opplever mange bedrifter positive effekter. 

– Samtidig ser vi utfordringer i bygg- og anleggssektoren, hvor nybyggaktiviteten er på et bunnivå, slik det er på landsbasis. Dette vil kunne bli et problem over tid, men foreløpig har våre kunder i denne næringen klart seg rimelig bra i forhold til situasjonen, forteller han, og legger til at sørlandet også har gjort det bra innen turistnæringen, noe som har vært en positiv effekt av lav kronekurs.

Vil fortsatt bli IRB til tross for CRR3

Finanstilsynet kom tidligere i sommer med et forslag om å skjerpe kravene for IRB-banker, som en del av CRR 3-implementeringen fra 1. januar 2025 . Det foreslås en økning på IRB-risikovektgulvene for bolig- og næringseiendomslån til henholdsvis 25 og 45 prosent.

Endringen som foreslås, er ment å forsterke konkurransen mellom standardmetodebanker og IRB-banker, da de førstnevnte får en kapitallettelse, mens IRB-bankene får en økning. Sparebanken Sør er den eneste store regionbanken som fortsatt er en standardmetode-bank, og til tross for at IRB-bankene kan tape på innføringen av CRR3-regelverket, planlegger Sparebanken Sør å sende inn sin søknad om IRB-godkjenning i løpet av 2024. De forventer en behandlingstid på minst ett år fra Finanstilsynet. Bergskaug forteller at banken har jobbet med IRB-f-søknaden i cirka fem år, og nå er i sluttfasen. 

– Sparebanken Sør er den eneste standardmetode-banken i Norge som Finanstilsynet vil tillate å sende en IRB-søknad. Samtidig vil Basel IV-regelverket, som innføres tidligere enn vi hadde våget å håpe på, ha en estimert effekt på 2,1 milliarder kroner, eller 2,8 prosent ren kjernekapital.

Bergskaug forteller videre at den samlede effekten av IRB og CRR3-regelverket er estimert til 4,3 prosent på ren kjernekapital. De får dermed en effekt fra CRR3 på nyåret og IRB litt senere, når søknaden godkjennes.