Sparebank 1 i retten: – Dette er et dramatisk skifte i det sentrale premisset

Sparebank 1 Utvikling er i en rettstvist med Tietoevry. I tingretten fikk bankalliansen fullt medhold, men kjernebankleverandøren har anket flere punkter til Borgarting lagmannsrett. Det som ikke er anket, er hovedårsaken til at partene møttes i retten i utgangspunktet, forklarte advokat for Sparebank 1, Anders Eide Røyneberg, under deres innledningsforedrag i lagmannsretten.

– Dette er et dramatisk skifte i det sentrale premisset, om man forhandler innenfor avtalen eller med kniven på strupen, sa Eide Røyneberg.

Rettstvisten kom i gang etter en forliksavtale i november 2021. I forliket ble Sparebank 1 kompensert med 72 millioner kroner etter at Tietoevry var blitt kraftig forsinket med en kjernebankfornyelse. Partene hadde da brukt tre år på å erstatte en avtale om kjernebankfornyelsen fra 2016. Til slutt ble de enige om å løse kompensasjonen først og deretter lage en ny avtale om gjennomføringen av kjernebankfornyelsen i løpet av fem måneder – et arbeide de ikke kom i mål med.

Andre dag i retten la Sparebank 1 Utvikling frem sin sak. Tietoevry la frem sitt syn på saken på dag én. Denne artikkelen er basert på det som skjedde andre dag i retten.

Truet med å kutte tjenestene

Det ble raskt knute på tråen etter forliket. Tietoevry mente at Sparebank 1 hadde frasagt seg syv år med opsjoner og en ytterligere rett til å utvide opsjonene tilsvarende leveransen av det forsinkede kjernebanksystemet, som nå er på fem år. Sparebank 1 mente at den nye avtalen kun skulle inneholde en plan for når og hvordan det nye kjernebanksystemet skulle leveres.

Utover våren steg temperaturen og i juni påberopte Tietoevry seg retten til å justere vederlaget for tjenestene de leverte. Noen uker senere påberopte Sparebank 1 seg retten til den første opsjonen fra 2023 og ut 2024. Tietoevry svarte med at bankalliansens avtale gikk ut ved utgangen av 2022 og at de måtte inngå en ny avtale.

Flere ganger forsøkte Sparebank 1 å forsikre seg om at de hadde en opsjonsavtale uten å få en bekreftelse fra Tietoevry. Det endte med at Sparebank 1 stevnet kjernebankleverandøren for retten i november 2022. I januar året etter begynte Tietoevry å fakturere bankalliansen 20 millioner kroner ekstra i måneden. Sparebank 1 nektet å betale, og kjernebankleverandøren truet med å kutte leveransen av tjenestene.

Tjenestene var ikke kuttet da partene møttes i Oslo tingrett i november 2023. Rettssaken endte med full seier til Sparebank 1 Utvikling. Tietoevry har anket deler av dommen, men ikke at Sparebank 1 har rett til de syv årene med opsjoner som varer ut 2029.

Hvor er lojaliteten?

Et annet punkt som Tietoevry anket, var deres rett til å få oppjustert vederlaget etter partenes hovedavtale fra 2007. Tietoevry har gjennom hele prosessen sagt at de går med tap på avtalen med Sparebank 1 og at for dem handler saken om å øke vederlaget for tjenestene de leverer.

På lagmannsrettens andre dag startet advokat for Tietoevry, Henning Harborg, et resonnement om hvorfor kjernebankleverandøren ikke har rett til justering av vederlaget. Han var ikke kommet langt før han ble avbrutt av dommer Karl Otto Thorheim. Dommeren poengterte at det står i hovedavtalen at den skal være til begge parters gunst og at Tietoevry tilsynelatende har gått med tap siden 2022.

– Hvor er lojaliteten? spurte dommeren.

– Tietoevry Banking blør ikke, de har gode resultater. De mener at denne avtalen ikke bidrar i tilstrekkelig grad, svarte Harborg.

Han forklarte at avtalen i utgangspunktet var god for Tietoevry da den ble inngått i 2016, og spekulerte i at kjernebankleverandøren antagelig hadde strukket seg litt for å beholde sin største kunde, og at Sparebank 1 ville beholde den avtalen så lenge som mulig. Videre forklarte Harborg at Tietoevry har en tilnærmet monopolstilling i det norske bankmarkedet og at bankene er veldig avhengig av dem.

– Sparebank 1 mener å se at Tietoevry bruker makten ovenfor sine kunder til å skru prisen høyt opp, sa Harborg.

Han mente at det var uklart hvorfor prisene til Tietoevry økte og sa at Sparebank 1 ikke har fått innsikt i om det er inflasjon, valutaendringer eller økte priser fra Tietoevrys leverandører.

Vanskelig å revidere under ett

Vederlaget som Sparebank 1 betaler til Tietoevry er delt i tre; fastpriser, volumavtaler og enkeltbetalinger. Det er fastpriselementet Tietoevry vil justere vederlaget for. Men i retten poengterte Harborg at elementet inneholder en lang rekke avtaler som er inngått på forskjellige tidspunkter. Han påpekte at det ble inngått 72 nye fastprisavtaler fra hovedavtalen ble inngått i 2007 til avtalen om nytt kjernebanksystem ble inngått i 2016. Og fra 2016 til 2024 ble det inngått 163 nye fastprisavtaler. Samtidig har utdaterte avtaler gått ut.

– Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan revideres under ett. Stormaskiner står sentralt for Tietoevry. Noen av disse tjenestene krever stormaskiner, andre gjør det ikke. Det er mulig at økte kostnader til stormaskiner kan gi grunnlag for å revidere noen av disse avtalene uten at Tietoevry har vist det, sa Harborg.

I tingretten kom det frem at Tietoevry blant annet pekte på at prisene hos deres underleverandør av stormaskiner, Kyndryl, har økt fra 294 millioner kroner i 2022 til et estimat på 500 millioner kroner i 2023. Tietoevry ønsker at retten skal justere vederlaget etter rettens skjønn. I dommen fra Oslo tingrett kom retten frem til at de ikke hadde kompetanse til å gjøre det. Sparebank 1 mener at heller ikke lagmannsretten har kompetanse til det.

Ikke vesentlig nok

For at Tietoevry skal ha rett til å justere vederlaget for fastpriselementet, så må det skje endringer som «vesentlig forrykker» balansen for fastprisene. Tietoevry peker på inflasjon, endringer i IT-markedet, økning i bruken av tjenestene de leverer, og regulatoriske endringer.

Sparebank 1 avfeier at endringene var vesentlig nok til at de utløser en rett til justert vederlag og at Tietoevry er ansvarlig for den risikoen de tok da de inngikk avtalen.

Fortsatt strid om opsjoner

Selv om partene nå er enige om at opsjonene til Sparebank 1 varer frem til 2029, så er de uenige om hva som skjer etter det. I avtalen fra 2016 står det at opsjonstinden kan utvides tilsvarende forsinkelsen av det nye kjernebanksystemet, slik at bankalliansen kan dra nytte av fem år med rabatterte priser. Avtalen sier også at Sparebank 1 skal få 100 millioner kroner i rabatt, og den rabatten ble gitt over fem år fra 2017.

De to reglene er ikke omtalt samtidig i avtalen. Tietoevry mener at de 100 millionene var rabatten bankalliansen hadde rett på og at det derfor ikke er noen opsjonsrettigheter etter 2029. Sparebank 1 mener at de 100 millionene og utvidelsen av opsjonene tilsvarende forsinkelsene ikke har noe å gjøre med hverandre. Det bekreftet Sparebank 1 Utviklings partsrepresentant i retten, Øyvind Aass, til BankShift etter rettens andre dag var ferdig.

– Opsjonene er knyttet til leveransen av det nye kjernebanksystemet. Allerede i hovedavtalen fra 2007 var et nytt kjernebanksystem planlagt og de 100 millionene i rabatterte priser i 2016-avtalen, er knyttet til forsinkelser før avtalen ble inngått og skulle gjelde selv om kjernebanksystemet ble levert i tide, sier Aass.

Redusert antallet API-kall

De siste årene har antallet API-kall og MIPS (million instructions per second) skutt i været. I tingretten forklarte Tietoevry at de håndterte 2,4 milliarder API-kall fra Sparebank 1 i 2016, og i 2023 var antallet 9,7 milliarder API-kall. Hvert API-kall kostet i snitt 1,9 øre for Tietoevry. Utfordringen er at økningen av API-kall ikke er dekket av avtalen mellom partene.

Da BankShift snakket med Aass i tingretten, forklarte han at Sparebank 1 Utvikling satt ned en arbeidsgruppe som jobbet med å redusere API-kallene med en gang Tietoevry gjorde dem oppmerksom på problemstillingen i starten av 2023. De hadde lyktes med å redusere API-kallene med 26 prosent i løpet av et halvt år, og nå er det ytterligere redusert.

– Da vi ble gjort oppmerksom på det så trodde vi det hadde sammenheng med et prosjekt vi hadde der vi delte opp API-kallene i flere. Et API-kall kan være lett eller tungt med informasjon. Da vi delte opp API-kallene, så var det fordi vi trodde flere lette kall ville bruke mindre stormaskinkapasitet enn de gamle tunge kallene. Når det viste seg å ikke løse problemet, så har vi endret på det og har nå redusert antallet API-kall betydelig, noe som har redusert belastningen på stormaskin med 50 prosent, forklarer Aass etter at dagen i lagmannsretten var over.