Spiten gjør sitt første intervju etter DNB-exiten: – Alternativet for Sbanken var ikke å fortsette alene, men å bli svensk

– Følelser spiser rasjonelle argumenter til frokost. Aldri undervurderer følelsene.

Slik avrundet Ingjerd Blekeli Spiten sin første offentlige fremtreden siden hun sluttet som direktør for DNBs personmarkedsdivisjon i mai i fjor.

Hun hadde takket ja til å fortelle om hva som skjedde på innsiden av den mest omtalte fusjonen i Norge på mange år, på et frokostmøte i regi av kommunikasjonsbyrået Zynk.

Til tross for det litt pirrende innsalget, var det ikke snakk om noen heftige avsløringer om indre strider fra scenen, men en historie om hardt arbeid, hvordan man bygger tillit hos noen som har sett på deg som fienden, å ha en sjef som ikke gir opp selv når konkurransetilsynet sier nei, og der konklusjonen om ikke å undervurdere de sterke følelsene står igjen som en av de viktigste erfaringene etter tre år med fusjonsprosess.

En rasjonell beslutning

I Spitens øyne var nemlig det å kjøpe Sbanken en veldig rasjonell beslutning.

Våren 2021 hadde DNB konkludert med at det å bygge en egen digitalbank à la Bulder ikke var aktuelt. Det var også blitt stadig vanskeligere for bankene å vokse organisk på boliglån, noe som tilsa at det ville komme konsolideringer.

Samtidig fantes det en PE-eid bank på Vestlandet, tilgjengelig på markedet. Med en rente i null midt under pandemien, var penger så billige at selv et 11-milliarderskjøp kunne regnes hjem på bakgrunn av synergier og kapitalstrukturer.

– Vi var den eneste norske banken som hadde muskler til å kjøpe hele Sbanken. Alternativet for Sbanken var ikke å fortsette alene, men å bli svensk, sa Spiten på scenen:

– Hadde vi fått frem det budskapet bedre, både eksternt og internt, tror jeg hele denne prosessen kunne ha sett annerledes ut. Det var så rasjonelt, la hun til da BankShift møtte henne etter frokostmøtet.

Hadde gitt opp håpet

Spiten er likevel stolt over hvordan DNB og Sbanken over tid klarte å finne tonen og sammen trekke fusjonarbeidet i riktig retning, til tross for omfattende ekstern støy med aksjonsgrupper mot oppkjøpet og en godkjennelsesprosess som nesten tok knekken på hele prosjektet.

Konkurransetilsynets granskning av oppkjøpet ble en føljetong gjennom hele 2021 og inn i 2022, der det først ble nei og så ja. Før en endelig beslutning var tatt, måtte de ansatte i både DNB og Sbanken sitte på hvert sitt kontor og vente. Kontakt partene imellom kunne føre til store bøter.

– Vi hadde virkelig ikke ventet oss at tiden fra bud til faktisk godkjenning, skulle ta nesten et år. Da tilsynet først sa nei i november, trodde jeg det var over, sier Spiten og fortsetter:

– Heldigvis er ikke Kjerstin Braathen den som gir seg for irrasjonelle beslutninger fra myndighetsorganer. Med hjelp av advokatene i Bahr, klarte vi å snu nei til en seier.

Undervurdete fiendebildet

Da det til sist ble fritt frem for å starte fusjonsarbeidet, ble DNB-toppene raskt klar over at verden så litt forskjellig ut fra Sbankens hovedkontor i Fyllingsdalen, enn hva den gjorde i Bjørvika.

– Vi var jo inspirasjonen til gribbekampanjen som Sbanken hadde noen år tidligere. Det var DNB-dartskiver rundt om i lokalet. DNB hadde vært hovedfienden siden oppstarten av banken på begynnelsen av 2000-tallet. Det er veldig mye energi i en felles fiende. Men jeg skal innrømme at jeg ikke hadde skjønt hvor stor fiende DNB faktisk hadde vært i Sbanken.

Fant tonen med Thomassen

Spiten fant imidlertid raskt tonen med Sbanken-sjef Øyvind Thomassen og sammen brukte de mye tid til å etablere felles ledestjerner og mål, som begge parter kunne tro på og stå for. Hun forteller at nyhetsbrev annenhver uke der vanskelige spørsmål ble tatt opp, og kritikk både internt og i media ble besvart var en viktig del av jobben.

– Vi måtte bygge troverdighet internt og den jobben handlet om mennesker og kultur, ikke om finansielle mål.

Et uttalt mål i prosessen var også at Sbanken skulle få større innflytelse enn hva størrelsen på banken skulle tilsi. Hele Sbanken var omtrent 10 prosent av DNBs personmarked, og at den minoriteten fikk fordeler, som for eksempel hurtigspor på IT-området, ble ikke mottatt helt uten murring i DNB.

Mener nei til Apple Pay var rett

Fjerningen av Apple Pay for Sbanken-kundene sommeren 2023 førte til et nytt ramaskri fra kundene, men beslutningen ble også lagt merke til på den andre siden av Atlanteren.

Ifølge Spiten var det aller første gang en bank sa opp en avtale med Apple, noe som ikke ble godt mottatt i Cupertino i California. Samtidig måtte det gjøres. Alternativet hadde nemlig vært å åpne opp for alle DNB-kunder på det tidspunktet.

– Selv om det var en tøff beslutning å fjerne Apple Pay, hadde vi i lang tid stått fast på å si nei så lenge Apple ikke åpnet opp NFC for andre aktører. Se på det som skjedde rett før jul. Nå kan DNBs og Sbankens kunder tæppe med både Vipps og Apple Pay. Det mener jeg viser at vi gjorde helt rett den gangen, sier Spiten.

Selv om det nå har gått ni måneder siden Spiten forlot DNB, har hun fortsatt et sterkt forhold både til sin tidligere arbeidsgiver og sin tidligere sjef.

– Kjerstin var helt innforstått med at jeg skulle fortelle min versjon av historien, forklarer Spiten.

Endringer etter trøblete vinter 

Da DNB meldte om store endringer i konsernledelsen i begynnelsen av mai i fjor og deretter gjorde de involverte utilgjengelige for intervju, var det imidlertid mange som så på prosessen utenfra, som fikk inntrykk av at omorganiseringen kanskje ikke hadde gått helt stille og rolig for seg.

Om Spitens avgang skrev Kjerstin Braathen kort i en e-post til BankShift: «Vi skal koble teknologi og forretning enda tettere sammen slik at vi kan fortsette å bygge den beste banken for kundene våre. Jeg ønsket å ha med Ingjerd videre på laget i en ny rolle, men jeg har full respekt for at hun nå går videre.»

Endringene kom etter en trøblete vinter i fjor med sinte Sbanken-kunder som mistet nettbanken sin, som måtte vente lenge på å få flyttet sine aksjesparkontoer, og som fikk en ny mobilbank som ikke var like god som den gamle etter at DNB og Sbanken var samlet på en teknisk plattform. Alt skapte mengder av negative overskrifter i norske aviser.

I tillegg kunne BankShift fortelle at også tallene pekte i feil retning for DNBs personmarked i begynnelsen av 2024. Utlånsporteføljen krympet med 14 milliarder kroner i første kvartal. Det tilsvarer drøyt én milliard i uken.

Takket nei

Oppsummert gjorde dette at var det en god del som oppfattet det som at personmarkedssjefen ikke var ønsket videre.

– Slik var det ikke i det hele tatt, hevder Spiten.

– Etter den tekniske migrasjonen ved påsken i fjor ble fusjonen med Sbanken sett på som gjennomført. Kjerstin ville at jeg skulle gå over i en annen rolle, men fortsatt være en del av konsernledelsen, sier hun.

– Det var en jobb som ikke var kunderettet på samme måte som den jeg hadde. Det fokuset ønsket jeg ikke å miste, så jeg takket nei, legger hun til.

Dermed ble exiten etter 6,5 år som personmarkedssjef, hvorav tre med intenst fusjonsarbeid mer eller mindre selvvalgt, ifølge Spiten.

Hva som blir neste stopp på veien, vet hun enda ikke. Det er fortsatt noen måneder igjen av karantenetiden fra DNB, med Spiten innrømmer at hun allerede har avvist flere henvendelser.

– Blir den neste jobben innen bank også?

– Det er ikke sikkert, men heller ikke usannsynlig. Det jeg er helt sikker på, er hvilken type prosesser jeg ønsker å jobbe med.

Mener slutten vil bli god

Spiten følger fortsatt nøye med på sin tidligere arbeidsplass og mener tallene som ble lagt frem i den siste kvartalsrapporten peker i retning mot at rasjonaliteten til slutt ser ut til å trumfe alle følelser som har vært underveis.

Det som gjenstår er å løfte Sbanken tilbake til gamle nivåer når det gjelder kundetilfredshet, men også der er Spiten optimist og mener det er håp for hennes tidligere kollega.

– Jeg tror at på denne tiden neste år kan Øyvind Thomassen endelig få klippe håret sitt.