BÆREKRAFT

SR-Bank advarer: Oljeoptimisme truer grønn omstilling

Bærekraftsdirektøren etterlyser bedre tilrettelegging fra myndighetene for å sikre grønn omstilling i Rogaland. Bedrifter sliter med å prioritere grønne tiltak fordi de ikke gir umiddelbar lønnsomhet.

Guro Elgheim Sivertsen, bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank.
Publisert

Bærekraftsdirektøren i Sparebanken 1 SR-Bank, Guro Elgheim Sivertsen, er bekymret over den sterke rogalandske optimismen – som fører til at mange bedrifter ikke satser på fornybar energi.

Det var Stavanger Aftenblad som først intervjuet henne om saken.

– Grunnen til bekymring er at bildet er kortsiktig, sier hun. 

– Vi rogalendinger er gode til å gripe muligheter, og de ligger nå i olje og gass. Dette gjør at lønnsomhetsbildet, aktiviteten og arbeidskraften går i den retningen. Vi risikerer å bli for kortsiktige, og ikke ha en plan klar når oljenæringen når sin forventede topp i 2025-2030.

Hun forteller at svarene fra det årlige Bærekraftsbarometeret viser at bedriftene utsetter tiltak som kan bidra til grønn omstilling fordi det ikke lønner seg.

– Bedriftene mener at lønnsomhet er en barriere for grønn omstilling. Det er det vanskelig å konkurrere med, sier hun og legger til at banken ser til myndighetene for at de skal legge bedre til rette for bedrifter. 

– Ulønnsomme prosjekter er heller ikke bærekraftige, da blir det jo ingen bedrifter igjen, påpeker hun.

Grønne rammeverk og lån

– Hva gjør dere som bank for å bidra til at kundene velger grønt?

– Vi har et rammeverk for grønn finansiering som beskriver hvilke aktiviteter som regnes som grønne. Kvalifiserer de som grønne, får de et tilbud om bærekraftig finansiering. I en vurdering kan dette gjøre at betingelsene blir litt bedre, men det er en helhetsvurdering. 

Sivertsen forteller at SR-Bank også har bærekraftslinkede lån med definerte KPIer knyttet til bærekraft. Når man når KPIene, får man en rabatt, og man får en høyere rente hvis man ikke når dem. Dette er et prosjekt som er under utvikling, men ifølge Sivertsen er det populært blant bedriftene. 

– Ikke alle klarer å bli grønne under rammeverket og taksonomien, men mange har lyst til å bli grønnere og synliggjøre for seg selv, banken og andre at de tar konkrete grep, forteller hun.

– Banken har et langsiktig perspektiv og en rolle som samfunnsbygger, med en lang tradisjon for å være viktig i lokalsamfunnet. Å ivareta lokalmiljøene vi opererer i og å rigge seg for omstilling, er en veldig viktig del av dette. 

Arbeidet blir mer utfordrende

Kravene til bærekraftsrapportering skjerpes stadig, og det blir en tilleggsutfordring for bankene å kontrollere kundenes eget arbed. Sivertsen har ved en tidligere anledning forklart hvordan SR-Bank stiller tøffere bærekraftskrav til kundene sine.

– Kundene er en del av bærekraftsrapporteringen vår, og den rapporteringen blir stadig mer detaljert. Vi er opptatt av å være transparente, men det blir mer utfordrende, forteller hun.

 Hun forteller at banken har lagt frem en omstillingsplan nylig om klimaomstilling i kundeporteføljen. Her skal banken rapportere sin egen fremdrift i forhold til kundenes fremdrift. 

– Vi kan stille forventninger, men det er kundene våre som må ta valgene. Vi kan bidra og tilrettelegge, men vi kan ikke bevege oss altfor langt foran kundene og forvente at alle næringsbygg har energiklasse A. 

Sivertsen er spent på hva det nye bygningsenergidirektivet vil ha å si for bransjen, og legger til at  økosystemet av bransjeaktører, reguleringer og bank må bevege seg i samme retning for å få til det grønne skiftet. 

– Vi ønsker en tydelighet for omstillingsplaner for næringslivet med tilhørende støttetiltak. Dette hadde gjort jobben lettere og fjernet diskusjoner knyttet til omstillingstakt.

Grønt er også økonomisk bærekraftig

Sivertsen mener det ikke «er umulig i det hele tatt» å tjene på grønn omstilling og sier det er viktig å understreke at det er grunn til optimisme også. 

– Næringslivet i Rogaland er kunnskapstungt på teknologi og ingeniører, så vi er gode på å forbedre prosesser. Løsninger for bærekraft kan være lønnsomme. Hvis vi bare satser på én bransje, er jeg redd for at vi mister muligheter i de bransjene som har en viktigere plass i fremtiden.

Hun foreslår å bygge videre på den kunnskapen som allerede er bygget opp i oljebransen i lokalsamfunnet, som handler om prosjektstyring, ingeniørarbeid, havbruksnæring, transport, shipping og offshore-virksomhet. 

– Dette kan videreføres til andre næringer, sier Sivertsen. 

– Flere leverandørbedrifter har kunder inn i vind, særlig offshore-vind. Dette kan vi gjøre mer ut av, sier hun. Hun legger til at hun frykter at hvis ikke de nye grønne arbeidsplassene er attraktive nok, vil arbeidstakerne flytte andre steder. Ifølge banken viser undersøkelser at det ikke finnes nok folk til å gjøre begge jobbene. 

– Vi må gi olje-og-gass-folket like attraktive betingelser i nye, grønne stillinger.