Sterke tall i Vest: – Det skal godt gjøres å slå oss

Sparebanken Vest leverte en egenkapitalavkastning på 21,6 prosent etter skatt i første kvartal 2024. Økning i inntekter og en nedgang i kostnader gjør at konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth er godt fornøyd med bankens resultater. 

– Det er veldig gode tall, men på mange måter tror jeg vi er på toppen nå. Det kommer til å bli høyere tap fremover enn det alle i bransjen har sett, så man kan ikke forvente at det skal bli like bra fremover. Men vi er grådig fornøyde, sier Kjerpeseth til BankShift.

I første kvartal ble Sparebanken Vest også en av de første bankene til å ta i bruk nye IRB-risikomodeller. Kjerpeseth mener det var på tide, ettersom det er lenge siden de norske bankene søkte om modellene man hadde. 

Men det er ikke nye modeller som har gjort at kapitaldekningen til banken har blitt bedre. Det er lønnsom drift med fokus på lave kostnader.

– Vi opplever at vi har blitt en attraktiv arbeidsgiver. Det er noe vi har satset på og vi ser at vi har fått en lavere «turnover». I tillegg jobber vi målrettet mot å holde IT-kostnadene nede, for det er krevende, samtidig som vi har kuttet i konsulentutgifter, sier Kjerpeseth.

Kostnadsprosenten for banken er ned fra 32 prosent til 26 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Banken senker med det driftskostnadene med syv millioner kroner. 

– Det skal godt gjøres å slå oss på kostnadseffektivitet i norsk bankmarked. Det er målrettet jobbing, påpeker Kjerpeseth.

Frende-samarbeidet

Tidligere i år ble det klart at Sparebanken Vest blir en del av det nye Frendegruppen, som får med seg både mindre og større banker. Blant dem er Flekkefjord Sparebank som i vår bestemte seg for å ta banken på børs. I emisjonen banken er i ferd med å gjennomføre, står Sparebanken Vest som garantist for 25 millioner kroner. 

Kjerpeseth sier dette kun ble gjort fordi Flekkefjord ønsket det, og at det er noe man er villig til å gjøre for også andre banker i samarbeidet.

– Vi tror først og fremst at generell bankinvestering er bra, så det har vi vektet opp. Så er vi også opptatt av at bankene vi samarbeider godt med, som ønsker å gjøre endringer på kapitalsiden, at vi kan hjelpe dem med det, sier Kjerpeseth.

– Vi gjorde det samme med Sparebanken Sør, og vi vil være villige til å gjøre det igjen om det skulle være andre i samarbeidet som skulle ønske det. Vi kommer ikke til å gå inn på eiersiden av en bank i Frende-samarbeidet om ikke banken ønsker det selv, legger Kjerpeseth til.

Bakgrunnen for at Sparebanken Vest har denne policyen kommer av at banken ønsker tilstrekkelig størrelse også for de samarbeidende bankene i Frendegruppen, slik at man får god nok størrelse på distribusjonsarbeidet. 

Samtidig vil ikke Sparebanken Vest gå inn å samarbeide om for mye heller.

– Jeg tror vi er godt i gang i samarbeidet med å gjøre det kostnadseffektivt og fortsatt klare å skape en størrelse på det. Det er god stemning i samarbeidet. Samtidig ønsker ikke vi å samarbeide om mer enn det som er nødvendig, men som stor bank tar vi også føring der det trengs. Jeg tror det er positivt for et samarbeid å ha et par store banker med seg som kan være villige til å bidra til fellesskapet, sier Kjerpeseth.

Bulder

Digitalkonseptet Bulder fra Sparebanken Vest fortsetter også sin vekst. Kjerpeseth påpeker hvor effektivt man har klart å drive banken, samtidig som man har klart å utvikle et digitalkonsept. Noe som ikke bare er enkelt.

– Jeg er stolt over at vi klarer å levere god egenkapitalavkastning samtidig som vi bygger et konsept som vanner ut avkastningen. Det er vanlig å blø litt når man utvikler fintechs, men her blør vi innen en fornuftig ramme. Så om vi spør oss om vi skal lykkes med dette, så er vi over kneika nå, sier han.

Bulder har nå utlån på 52,3 milliarder kroner. Målet for 2023 er å nå 60 milliarder kroner i utlån, før målet på 83 milliarder kroner skal nås innen utgangen av 2026. Og nå føler konsernsjefen seg mer sikker på at man skal klare det.

– Vi har en bred vekst der kunder kommer fra alle banker i Norge, men det er i urbane strøk vi ser veksten komme, som gir mening med tanke på hvilke boliglån Bulder vil ha; lav belåningsgrad og boliger i sentrumsnære strøk. Det har vært en eventyrlig reise, og nå er jeg optimist på målene vi har satt oss. Vi ligger foran skjema på vekst, sier Kjerpeseth.

Marginal avkastning på egenkapitalen i Bulder er på mellom åtte og ni prosent i kvartalet, oppgir Sparebanken Vest.

Møre og Romsdal og Rogaland

Sparebanken Vest har hatt god utlånsvekst gjennom første kvartal og skriver selv i sin kvartalspresentasjon at man har sterk distribusjonskraft og en attraktiv markedsposisjon i Møre og Romsdal og i Rogaland.

– Vi har for eksempel ikke etablert noe kontor i Oslo, som mange andre gjør. Vi ønsker å styrke oss på flanken, på kysten på Vestlandet, der vi har historiske røtter. Nå ser vi at vi har organisk vekst i Møre og Romsdal og i Rogaland, sier Kjerpeseth.

– Er det disse markedsområdene man da ser for seg å vokse i fremover?

– Vi kan bli større der. Det er ett av fire strategiske mål vi har satt oss frem til 2026. Vi tror det er rom for en sparebank som er disiplinert og tro mot sparebankmodellen. Vi tror at vi skal kunne differensiere oss som en stor bank, men som bruker sparebankens styrke når det kommer til samfunnsengasjement, kundeutbytte og slike ting, sier Kjerpeseth.

– Vi er åpne for utvikling, både organisk og strukturelt. Jeg tror ikke banknorge nødvendigvis vil se ut akkurat som det gjør nå i fremtiden, selv om det er vanskelig å si nøyaktig hvordan det kommer til å se ut. God kjernedrift med gode ansatte er uansett det vi fokuserer på, sier Kjerpeseth.

Og fremtiden er akkurat det Sparebanken Vest gjør seg klare for, da de også har etablert et virtuelt kort i banken. Et kort kundene kan legge i en digital lommebok i mobilen.

– Det er litt tidlig å si hvordan kortet blir tatt imot, men dette er fremtiden. Folk kommer ikke til å drasse med seg plastkortet. Jeg tror det er et paradigmeskifte nå som Vipps har fått tilgang til NFC-chipen, og da kommer det til å skyte fart, sier Kjerpeseth.