«Stoppeklokke»-forlag på høring: – Eksemplarisk raskt ekspedert av myndighetene

Stortinget vedtok i juni 2024 nye lovregler om bærekraftsrapportering, tuftet på EU-regelverk på området.  

Nylig ble det klart at EU-parlamentet utsetter ikrafttredelsen på deler av dette regelverket: det såkalte «stoppeklokke»-forslaget. Dette forslaget utsetter innføringen av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD) med minst ett år.

Finansdepartementet sendte fredag på høring forslag om utsatt innføring av nye krav til bærekraftsrapportering også i Norge, og Regnskap Norge ønsker høringsforslaget velkommen. 

Miljøkrav utsettes i EU: – Håper det betyr at Finansministeren raskt kommer på banen

– Dette er en viktig avklaring for næringslivet og sikrer like regler for norske og europeiske bedrifter, sier Rune Aale-Hansen, adinistrerende direktør i Regnskap Norge, i en pressemelding.

Han forteller videre at da EU-kommisjonen opprinnelig la frem forlaget, tok Regnskap Norge det umiddelbart opp med lederen av Stortingets Finanskomite. 

– Vi fikk da en rask avklaring fra Finansministeren på prinsipielt grunnlag om at regler i Norge på dette området skal følge regler i EU.

– Eksemplarisk raskt ekspedert 

– Da EU-parlamentet fattet sitt endelige vedtak om utsettelse og forenkling forleden uke, ba vi Finansministeren om en rask avklaring, i tråd med prinsipputtalelsen som tidligere var gitt. I tillegg påpekte vi verdien av å oppfordre næringslivet til bruk av den frivillige standarden, sier Aale-Hansen.

– I dag har vi fått bekreftelse på begge deler. Dette er eksemplarisk raskt ekspedert av myndighetene på endringer i rammebetingelser. Dette er også et svært godt eksempel på lydhørhet for næringslivets behov, forteller han.. 

Han påpeker at selv om lovkrav til bærekraftsrapportering er endret, står klimamålsettingene fast, og at det fortsatt er behov for sterk og målrettet innsats for å bidra til bærekraftig omstilling av næringslivet. Et viktig virkemiddel vil da være den frivillige rapporteringen ved bruke av standarden som kalles VSME. 

– Den er for øvrig enkel å bruke ettersom den er tilpasset små og mellomstore bedrifter, som tross alt utgjør 99 prosent av norsk næringsliv, sier Aale-Hansen.

I banknæringen er entusiasmen stor for frivillig bærekraftsrapportering, og både Eika og Lokalbanksamarbeidet har uttalt at de kommer til å foreta bærekraftsrapportering i frivillig format skulle resten av omnibus-forslaget vedtas, og bærekraftsrapportering strykes helt av gjøremålslisten til småbanke.