Stor etterspørsel etter finansieringsbevis – dette bør kunderådgiverne tenke på

Bankene melder om økt pågang i forespørsler etter finansieringsbevis, etter at egenkapitalkravet ble senket fra 15 til ti prosent. 

– Det er klart dette er utfordrende for bankene og rådgiverne, sier Siv Seglem, administrerende direktør i Finansnæringens autorisasjonsordninger (Finaut), som autoriserer rådgiverne hvis jobb er å spa unna alle de nye henvendelsene.

– Autoriserte rådgiveres kompetanse gjør at de er rustet for å ta vare på kundene også i denne situasjonen. De har god kunnskap om personlig økonomi, sier Seglem. 

Konsekvensen av lån

Hun minner om at rådgivere skal sette kundens interesse først, og at selv om egenkapitalkravet er senket og fremtidstroen er sterk, må betalingsevnen være til stede. 

– Da er det helt vesentlig at rådgivning og informasjon knyttes til konsekvensen av å ta opp lån og det må gjøres tydelig for kunden hva et lån vil betyr for økonomien og mulige prioriteringer de neste 25 årene, sier hun.

Realistisk forhold til egen økonomi

Også Obos-banken kan melde om en økning i denne typen henvendelser, ifølge Bjørn Kristian Wisting, som er teamleder for rådgivning for personmarked i Obos-banken. 

Han forteller at rådgiverne har mange ting å tenke på når de skal ta unna rushet.

– Vi  bruker mye tid med kundene våre på telefon. Rådgivningsbiten er kjempeviktig, og selv om vi har gode systemer å støtte oss på, må vi snakke med kundene for å sørge for at kundene har et realistisk forhold til sin egen økonomi, sier han.

Se det store bildet

Wisting mener at den største utfordringen er at systemet kan indikere at kunden får lån, eller at kunden selv kanskje tenker at 90 prosent belåningsgrad er uproblematisk fordi renten forventes å falle. 

– Vi må derfor snakke grundig om både nedbetalingstid og totalbelastningen ved å eie bolig. Det er viktig å gå gjennom alle kostnader ved å eie en bolig – terminbeløp, felleskostnader, forsikring, strøm og så videre. I tillegg er det lurt å høre om kunden har noen tanker om å sette ned nedbetalingstiden etterhvert, for å øke egenkapitalen til neste boligkjøp, for eksempel, sier Wisting.

Han forteller at et annet viktig hensyn å ta, er å vurdere boligmarkedet lokalt – i et eventuelt tvangssalg vil en bolig i et mindre likvid marked selges med større rabatt enn en bolig i en større by.

– Selv om vi har høy pågang, gjør vi vurderingene våre på samme måte som før. Rådgiverne våre har lang erfaring, og vi diskuterer ofte saker i team med seniorrådgivere for å sikre gode beslutninger, sier Wisting.

Ikke gi 90 prosent til alle

Wisting forteller at Obos-banken ikke bare merker økt forespørsel etter finansieringsbevis, men også fra kunder som lurer på hvordan banken forholder seg til det nye egenkapitalkravet. 

Til dette kan han svare at Obos-banken gir finansiering med 10 prosent egenkapital til kunder de mener har de riktige forutsetningene, og at dette er ikke noe de kan gi til alle.

– Det er spesielt stor interesse for prosjekterte boliger og for kunder som allerede eier en deleierbolig og ønsker å øke eierandelen sin, forteller Wisting.

Han sier at banken ikke har sett noen økning i avslag etter at egenkapitalkravet ble senket.

– Våre modeller gir avslag til kunder med svak betjeningsevne. De som fikk avslag på 15 prosent egenkapitalkrav, får som regel også avslag på 10 prosent. For kunder som er økonomisk presset, kan det være mer fornuftig med 15 eller 20 prosent egenkapital – eller å vente til de finner noen å kjøpe sammen med, sier Wisting, og legger til:

– Vi ønsker ikke at det skal bli en ukontrollert praksis hvor 90 prosent belåning gis til alle typer kunder.