Storfusjon gir åpning i markedet, men én bank på Sørlandet er klar: – Hvorfor skal vi på død og liv vokse geografisk?

– Det er en spennende tid for bransjen, og en spennende tid for de mindre sparebankene. De siste tre-fire årene har det skjedd mer enn jeg kan huske i mine sammenhengende 36 år i bank, sier Kenneth Engedal, administrerende direktør i Spareskillingsbanken. 

Banken hans ligger i episenteret for den kommende storfusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør, og vil etter alle solemerker også oppleve økt press fra den nyfusjonerte banken Sparebank 1 Sør-Norge. 

Han legger ikke skjul på at banken går en særegen periode i møte.

– Jeg er glad for at vi er en bank i vekst og framgang i det bildet som er nå. Vi har troen på dette enda, og så lenge vi har det, og opplever at kundene setter pris på konseptet og at vi får flere kunder, så er det fint, tenker jeg. Da har vi det bra akkurat her, sier han. 

Vokse lokalt

«Akkurat her» er for anledningen bankens lokaler sentralt i Kristiansand, hvor Christianssand Arbeidsforenings Spareskillingsbank har hold til siden 1914. Banken har røtter i byen som strekker seg tilbake til 1877, og Engedal ser ikke noen åpenbare grunner til å vokse utover sitt primærmarkedsområde.

– Vi ser gode vekstmuligheter her i Kristiansand – en by med rundt 100.000 innbyggere. Vi fokuserer på lokal tilhørighet, og selv om de fleste lokalbanker har dette som en del av visjonen, så handler det for oss om å virkelig være til stede, sier han, og poengterer at banken hans heller vil bidra til en lokal gapahuk enn å sponse et landslag eller en nasjonal arena. 

– I 2023 økte vi innsatsen og satte av inntil ti prosent av overskuddet til Skillingsfondet for å støtte prosjekter i vårt nærmiljø, legger han stolt til.

«Ikke behov for å være med på noe sånt»

– Med opprettelsen av Sparebanken Norge blir det en åpning i Sørlandsmarkedet. Er dette noe dere er sultne på: å bli Sørlandsbanken?

– I 150 år har filosofien vår vært å vokse fornuftig og lønnsomt, stein på stein. Hvorfor, når vi opplever vekst og lønnsomhet, skal vi på død og liv vokse geografisk? Så vil tiden vise om det oppstår noen regional bankstruktur mellom de lokale og de nasjonale. Men vi tenker vi ikke har behov for å være med på noe sånt, sier Engedal. 

Han sier videre at når Sparebanken Sør fusjoneres sammen med Sparebanken Vest og løftes opp nasjonalt, har det vært diskutert i det lokale næringslivet hva som vil skje når Sørlandets regionbank «på en måte forsvinner». 

– Nå sier jo så klart Sør at området fortsatt skal ivaretas på en like god måte, men hva opplevd oppfatning vil bli, det vet vi ikke enda, sier han og legger til: 

– For vår del skal ikke vi konkurrere og knive om disse bedriftskundene som vi allikevel ikke kan bære hos oss, det får region- og nasjonalbankene gjøre. 

Engedal sier at ettersom ni av ti norske bedrifter uansett har ti ansatte eller færre, vil det si at det florerer med bedrifter banken kan ha et forhold til innenfor en god risikoprofil.

– Nå som de store bankene knives om å bli størst, får man et løp hvor inntrykket er at det eneste å gjøre er å bli størst mulig. Men mitt inntrykk er at innpakningen til lokalbankene, med det nære, personlige og tilgjengelige, står seg godt i 2024.

Priskrig

Når Sparebanken Sør blir en IRB-bank gjennom fusjonen, og EPSI-undersøkelsen viste at 52 prosent mener at pris er det viktigste ved valg av bank, blir priskonkurransen helt klart tilspisset, vedgår Engedal.

Han venter spent på avgjørelsen på kapitalkravsregelverket under Basel IV, som ventes nå i høst, og håper dette kan bidra til å jevne ut forskjellene.

– Vi er opptatt av at det skal være like vilkår på lik risiko. For det er dette som er så skjevt: samme bygg, samme adresse, og så må vi bære mer kapital for at det er firkantede regler. Vi ønsker å konkurrere på likere vilkår, sier han.

 – Hvordan skal dere klare å konkurrere med storbankene på pris?

– Pris er viktig for mange. Og selvfølgelig, vi kan ikke lure kunder over til oss på en helt annen pris. Vi må absolutt være konkurransedyktige her også. Vi kan tilby god service og tilgjengelighet i tillegg til en fornuftig pris. Vi kan ikke alltid være prisledende, men vi må være relevante i markedet, sier Engedal.

Apple Pay-pionér

Spareskillingsbanken fikk rollen som en noe uventet pionér som den første banken som tilbød Apple Pay med BankAxept. De Samarbeidende Sparebankene (DSS) var med i pilotprosjektet, og Spareskillingsbanken var aller først ut.

– Apple Pay er en konkurrent til eksisterende bankinfrastruktur, som vi banker har investert i over langt tid, og derfor undergraver Apple Pay på en måte systemet, forklarer Engedal. 

Han sier at banken på tross av dette ønsket å tilby Apple Pay da kundene ønsket det, men på grunn av det overnevnte, følte det var riktig å få med seg BankAxept.

– Ved å få BankAxept inn, kunne vi på en måte kompensere for den litt «dårlige samvittigheten», og bringe BankAxept tilbake inn i et kontaktløst betalingsøyeblikk. 

Han sier det var gøy at det, for én gangs skyld, kunne være en mindre sparebank i tet på en infrastruktur som bransjen skal bygge videre på.

– I dette arbeidet kunne vi være pilotbank, og vi kunne levere litt på vegne av fellesskapet.