Styretoppene lufter sin frustrasjon: – Vi får tak i folk som har dårlig tid

Under Sparebankdagene i Tromsø denne uken gikk debatten om styrenes rolle i en tid hvor bankene er tynget av en økende regulatorisk byrde.

Etterfulgt av innlegget til Christina Stray, direktør for juridisk og compliance i Folketrygdfondet, var det duket for paneldebatt mellom flere banktopper som også har betydelig styreerfaring. 

Debatten ble ledet av Gunhild Dugstad, partner i Wiersholm.

Økende krav skaper problemer

Geir Bergskaug, styreleder i Sparebankforeningen og administrerende direktør i Sparebanken Sør, forteller at han selv var styreleder under finanskrisen, og at kravene til styrene har blitt dramatisk skjerpet siden den gang. 

– Summen av det som kreves av et styre i dag er mye høyere enn for bare noen år siden. Rekruttering innenfor et geografisk område gjør dette enda mer krevende. Jeg tror vi må være villige til å betale styremedlemmene mer fremover, for dette arbeidet krever såpass mye, spår han.

Marianne Groth, nestleder i styret i Eika Kredittbank, poengterer at det snakkes mye om kompetanse på ting som AML og KI, men lite om lokal kompetanse.

– Det å vite om lokalsamfunnet og kundene til banken er en kompetanse i seg selv. Sparebankene ble ikke opprettet for å drive med antihvitvask. De ble opprettet for å tjene lokalsamfunnet, poengterer hun.

Krevende å finne folk med tid

Kjell Bjordal, styreleder i Sparebank 1 SMN, sier seg enig i Bergskaug sin vurdering om at kravene til styrene er økende, på grensen til det urimelige.

– Reglene kan fort virke mot sin hensikt, og det går nesten ikke an å gjøre dem formålstjenlige, sier han.

Han mener noe av det som gjør arbeidet med rekruttering av kompentanse krevende, er hvordan reglene for styrearbeid er lagt opp i dag. Dette senker også kvaliteten på styrets arbeid, mener han.

– Vi får tak i folk som har dårlig tid, fordi man bare kan ha tre styreverv. Derfor må vi ofte ta folk som allerede har en full jobb. Styreproffer har ikke råd til å gå inn i bankstyrene, for de kan ikke leve av det, sier Bjordal.

– Tryggere å være narkolanger

Bjordal legger til at det kan være både krevende og kostbart å følge med på alle de ulike og kompliserte reglene.

– Det er tryggere å være narkolanger enn å sitte i et norsk bankstyre, sier han, og forklarer:

– Narkolangere vet hva de risikerer og bøtene er overkommelige. Men i et bankstyre er det uklart hva risikoen går ut på. Havner man først i uføre kan man få bøter i mange ti-millionersklassen, for eksempel ved brudd på AML. Å gå frivillig inn i åpen risiko som nytt styremedlem, er dårlig risikostyring, sier han til latter i salen.

Han hevder at når de i valgkomiteen gjennomgår kravene og risikoen for de som er aktuelle til styreverv, faller tre av fire kandidater fra.

Kompetanse versus habilitet

Bergskaug tar også opp at styremedlemmer kun kan sitte i seks år av gangen.

 – Du bruker de første fire årene på å lære. Hvis styreperioden er seks år, blir det kort tid når du først er oppe i fart. Lengre varighet gir bedre kompetanse og er bedre for kontinuiteten over tid. Vi må bruke tid på å få inn kompetente og aktuelle personer i styrene.

– Men er man egentlig uavhengig etter for eksempel tolv år?, skyter debattleder Dugstad inn.

– Skal man være veldig kompetent eller fullstendig uavhengig? Dette er et dilemma, satt på spissen, som er høyst aktuelt i denne debatten, mener Bergskaug.

Flere eller færre reguleringer?

Panelet debatterte også hvorvidt næringen snart kan sies å ha nådd den regulatoriske høyden, eller om pilene som peker oppover i dag, bare vil fortsette i samme retning.

– Ta bærekraftsrapportering: her prøver man å løse et dataproblem med juss. Det fungerer ikke i praksis. Bare vi fyller ut hundre sider til med skjemaer, så blir det sikkert bra. Det er godt ment, men jeg håper og tror vi nærmer oss toppen av den regulatoriske byrden, og at vi fremover vil ivareta ansvaret på en annen måte, argumenterer Groth.

Bergskaug tror på sin side at Groth tar feil.

– EU har en egen kraft som ruller videre uavhengig av hva Norge gjør. Den regulatoriske byrden vil fortsette å øke, og det vil komme stadig flere komplekse regelverksutfordringer. Dette vil kreve enda mer kompetanse av styrene, mener han.

Bjordal er på sin side mer optimistisk, og stiller seg ved Groths resonnement:

– Når den regulatoriske pendelen svinger mer og mer ut, vil vi snart innse at mer regelverk ikke er det samme som godt regelverk, hevder Bjordal.