Svensker og finner jakter på norske fakturaer

Begge selskapene driver med det Billogram-sjefen Jonas Suijkerbuijk på bransjelingo kaller «invoice to cash orchestration».

Det vil si at Billogram og Ropo begge tilbyr plattformer som kan ta hånd om hele prosessen fra utsendelsen av fakturaen til at den eventuelt ender opp med å gå til inkasso. Det er prosesser som historisk har vært delt opp på flere leverandører, men der plattformstankegangen og API-integrasjon til ERP-systemer er interessant for fakturaintensive virksomheter som eksempelvis strøm, mobiltelefoni, bredbånd og forsikring.

– Vår filosofi er at det absolutt viktigste er at sluttbrukerne får den informasjon de trenger for å betale. Egentlig kan man si at vi ikke sender ut fakturaer, men inviterer sluttbrukeren til et nettbasert grensesnitt eller portal som gir dem full kontroll over betalingsopplevelsen, sier Suijkerbuijk til BankShift og legger til:

– De får en melding på e-post, sms eller app, og kan klikke seg videre til våre kunders portal. Der kan de betale med et tastetrykk ved hjelp av vår egen open banking-løsning, som er konto til konto-basert.

Alt imellom 

Ropos Norge-sjef Trung Minh Tran begynner med et litt annet utgangspunkt når han skal forklare hva selskapet hans gjør. Han mener bransjen fortsatt er altfor preget av ytterpunktene faktura og inkasso, og at det er mye av arbeidet mellom disse punktene som kan automatiseres.

Han forteller at det estimeres at 2–3 prosent av alle fakturaer ender opp med en inkassoprosess.

– Å fokusere kun på den delen vil med andre ord ikke gi større effekt enn 2-3 prosent på hele betalingslivssyklusen, sier Tran. 

Målrettet markedsføring

Gjennom å bruke AI og selskapets eget datagrunnlag for å analysere betalingsprosessen, kan man få frem verdifull informasjon som kan optimalisere hele verdikjeden fra fakturering til pengene er på konto, og dermed effektivisere og forbedre likviditeten til kundene tidligere i prosessen, hevder han.

– Vi kan for eksempel vise om en demografisk gruppe er bedre til å betale regninger enn andre. Et strategisk grep kan jo da være å rette markedsføringen mot dem som et best på å betale. Med flere gode betalere på kundelisten, vil innfordringsprosessene automatisk gå ned, sier Tran. 

I løpet av 2024 har både Billogram og Ropo gjort tydelige innhugg i det norske markedet.

Strøm og telekom

Ropo har vært til stede på det norske markedet i noen år, etter at den finske markedslederen kjøpte flere selskaper i Norge og skapte et norske datterselskap. I alt har selskapet rundt 50 ansatte i Oslo, Sandefjord og Bergen.

Men det er i år det har begynt å løsne for Ropo, som i likhet med morselskapet i Finland først og fremst jakter kunder blant strømsalgsselskaper og innen telekom.

– Vi har allerede nådd målene som ble satt opp for i år, sier Tran, og røper at selskapet nå har rundt ti strømsalgselskaper på kundelisten.

Datadrevet tek-selskap

Tran byttet ut jobben som produktsjef i betalingsselskapet ZTL med rollen som Norge-sjef i Ropo i april i år. En viktig årsak var nettopp at Ropo jobber med data som et tech-selskap, ikke som tradisjonell faktura- eller inkassotilbyder.

– Suksessen i kraftbransjen det siste året, kommer til dels av at vi har integrert oss mot ERP-systemer som er spesialisert mot denne bransjen. Når den første kunden er på plass, har det vært enkelt for oss å implementere nye, sier den nye vekstsjefen i Ropo Norge, Espen Dahl Andersen.

– Når vi nå begynner å ekspandere til andre bransjer, vil vi benytte den samme strategien, legger han til.

Sentralisering i Norge

Billogram har tatt en annen vei inn på det norske markedet. I 2021 fikk man alarmselskapet Sector Alarm på kundelisten. Året etter ble plattformen rullet ut i Finland, så i Sverige og nå Norge. Sør-Europa og Irland står på tur etter det.

– Helt siden vi begynte vår ekspansjon ut i Europa har vår ambisjon vært å bruke samme fakturapartner i alle land. Det er bare et fåtall aktører på markedet som har den kapasiteten, og etter å ha evaluert alternativene kom vi frem til at Billogram var best posisjonert for oppdraget, sa Bjørnar Bukholm, finansdirektør i Sector Alarm i en pressemelding i juli etter at avtalen med Billogram var blitt fornyet.

En annen viktig forbedring for Sector Alarm er at kundene nå kan onboardes digitalt. Dermed trenger man ikke å sende ut det første fakturaen på papir.

– Sector Alarm er en interessant kunde for oss på flere måter. De deler våre verdier om hvordan man skal ta hånd om sluttbrukere. At de ønsker å sentralisere all «billing» til Norge for den europeiske virksomheten, er en ganske så progressiv tankemåte for et så etablert selskap, sier Suijkerbuijk, og nevner at Easypark er et annet selskap der Billogram bistår i flere land.

Direkte kundekontakt

Nylig fikk Billogram også sin første helnorske kunde. Da det anrike norske selskapet skulle modernisere it-systemene, ble Billograms valgt som leverandør av fakturaplattform. Å kunne kommunisere mer direkte med kundene var en viktig årsak.

– Hvis vi ønsker å kommunisere noe relatert til Båtførerprøven, er det kun relevant for en del av vår medlemsmasse. Billogram gir oss muligheter til svært målrettet kommunikasjon på for eksempel fakturautsendelsene, sa Kjell A. Hansen, utviklingssjef i Redningsselskapet i pressemeldingen som ble sendt ut.

For Suijkerbuijk er det et klokkeklart eksempel på hvordan Billiograms plattform gir ekstra verdi til kundene

– Fakturaen er jo egentlig en underutviklet «real estate» for kommunikasjon med sluttkunden. Der har man oppmerksomheten deres, man kan bygge den egne merkevaren og svare på spørsmål kunden knapt visste at den hadde. Når du sender en e-faktura blir det bare en rad i en nettbank, da er mye av den muligheten til kommunikasjon borte, sier Billogram-sjefen

Tøff konkurranse fra e-faktura

Selv om nordiske land er rimelig digitalisert på betalingsområdet, er det forskjeller. Når det gjelder fakturaer stikker seg Norge ut sammenlignet med Sverige og Finland. En viktig årsak er e-faktura-tjenesten «Ja takk til alle», som ble innført i 2021.

I Norge sier nesten alle ja til å få fakturaene sendt rett til nettbanken. Hvorfor skulle de ønske å få regningen på en annen måte?

– Vi håndterer alle former for betalingsprosesser, så i Norge blir det sendt mye e-fakturaer. Men vi opplever at mange norske selskaper er interessert i å komme nærmere kundene sine, sier Suijkerbuijk og legger til:

– Er du en person som har orden i sysakene og alltid betaler i tide, så spiller det mindre rolle, men mange mennesker klarer av forskjellige årsaker ikke det. Vi kan dokumentere at vi senker andelen påminnelser og inkassokrav dramatisk for våre kunder. Vi er dyktige på å hjelpe forbrukeren å gjøre rett helt enkelt.

Tran og Andersen i Ropo mener også at fakturaene er en interessant og viktig kanal for dialog med kundene. Det finske selskapet har brukt mye ressurser på å tilrettelegge for dette på plattformen Ropo One, uansett om faktuaren blir sendt ut på papir, som e-faktura eller via sms eller e-post.

– For mange leverandører er fakturaen den eneste dialogen de har med sluttkunden. Det er derfor svært viktig for våre kunder å gjøre fakturaen til en effektiv kommunikasjonskanal, sier Andersen.

Men de innrømmer at e-faktura er vanskeligere å bruke som kommunikasjonskanal enn andre metoder helt enkelt fordi de fleste e-fakturaer aldri blir direkte lest av kunden. Den utstrakte bruken av e-faktura i Norge gjør at man må jobbe på en litt annen måte enn i både Finland og Sverige, og der andelen papirfakturaer fortsatt er vesentlig høyere.

Den største verdien

– Vår jobb er å nå våre kunders kunder i de kanalene der sannsynligheten for effektiv betaling er størst. E-faktura bidrar til at flere regninger blir betalt i tide, da er behovet for kommunikasjon mindre, sier Andersen.

De holder fast ved at det er datainnsikten som på sikt gir den største verdien for å optimalisere prosessene.

– Man kan for eksempel sende flere «softpurringer» til dem som sliter med å betale, for å «nudge» dem i riktig retning. Eller så kan man tilby betaling per måned til dem som sliter med et stort beløp en gang i kvartalet. Det er mye et selskap gjøre mot forskjellige kundesegmenter i porteføljen sin, sier Tran.