Sykefraværet økte i finans:
– Ikke bærekraftig i lengden

De ferskeste tallene over sykefravær i Norge ble nylig lagt frem av både SSB og Nav, hvor førstnevnte fokuserer på fjerde kvartal 2024, mens sistnevnte ser på året 2024 som helhet.

Tallene fra Nav for hele 2024 viser at sykefraværet totalt økte fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Tallene viser også at den største økningen var innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting – og innen finansierings og forsikringsvirksomhet.

– Selv om nivået i finansnæringen er lavere enn i mange andre bransjer, ser vi en økning, og det er viktig å se nærmere på. Hvis denne trenden fortsetter, er det ikke bærekraftig i lengden, konstaterer Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, til BankShift.

Han sier at man vet for lite om de underliggende årsakene og må få mer kunnskap om hva som ligger bak, men at  Finansforbundet har merket seg at psykiske lidelser har bidratt til økningen nasjonalt.

Økt arbeidsbelastning

Eide sier han ikke vil ikke spekulere i om for eksempel nedbemanning eller økt kundetilstrømming til bankene har ført til mer sykefravær. Han sier også at fusjonsprosessene som pågår, oppleves som velfungerende internt i bankene. 

– Samtidig ser vi at bankene får ned kostnadene og har blitt mer effektive, og dette kan tyde på økt arbeidsbelastning – dette kan spille inn på margin, sier han.

Nylig ble det rapportert rekordlav kostnadsandel blant norske banker, og bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier påpekte i den forbindelse at flere banker må gjøre den samme jobben med færre årsverk til disposisjon. 

Eide i Finansforbundet legger til at finanssektoren ligger langt fremme teknologisk, men at man vet for lite om hvordan den økte bruken av teknologi påvirker arbeidsbelastningen og ansattes helse. 

– Vi sitter rett og slett ikke med fasiten, sier han.

Bedring i fjerde kvartal 

Til tross for de dystre tallene for året, forteller kvartalstallene en lysere historie. 

Tall fra både Nav og SSB viser at fjerde kvartal gir grunn til optimisme: det sesongjusterte sykefraværet falt nasjonalt med 0,3 prosentpoeng til 6,6 prosent, og for finansnæringen falt tallene fra 5 til 4,8 prosent fra fjerde kvartal 2023 til samme periode 2024.

Eide vil ikke trekke noen harde konklusjoner fra den kvartalsvise bedringen, og mener dette er en del av de naturlige kvartalsvise svingningene.

– Ingenting tyder på at det ligger noen spesielle tiltak bak. Heller enn å se på kvartalene, er det viktig er å se på det større bildet og erkjenne at økende sykefravær er en utfordring – både for den enkelte og for bedriftene.

Han mener det er viktig å tenke både to- og trepartssamarbeid, og legger til at Finansforbundet er fornøyde med at en ny IA-avtale er på plass, med verktøyene som ligger i den. 

– Den beste investeringen vi kan gjøre er forebygging – lykkes vi med det, sparer vi både den enkelte, bedriftene og samfunnet for store kostnader.

Forbedringspotensiale

Eide sier at også tilrettelegging er et sentralt tema, særlig for langtidssykmeldte. 

– Vi har mye å gå på når det gjelder individuell tilrettelegging. Gjør vi nok når det gjelder oppfølging, dialogmøter og andre tiltak for å få folk raskere tilbake i jobb? Hvor gode er vi egentlig til å utnytte restarbeidsevnen? Bruker vi gradert sykmelding nok? Jeg vil påstå at vi ikke er så gode på dette, og vi må se nærmere på hvordan vi kan holde sykmeldte i arbeidslivet eller hjelpe dem raskere tilbake, sier Eide.

Han trekker blant annet tilbudet Helselos, som tilbys av DNB Liv, som et godt eksempel på et nyttig verktøy som skal sikre dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Endret fordeling

– Ser Finansforbundet et behov for endringer i dagens sykelønnsordning eller andre tiltak fra myndighetene for å redusere sykefraværet i finanssektoren?

– Vi tror ikke løsningen er å kutte i sykelønnsordningen, sier Eide.

Han fremhever at det viktigste er å lykkes med forebygging og tilrettelegging, fremfor å redusere sykelønnen. 

– Sysselsettingsutvalget har diskutert ordningen, og et av forslagene har vært å endre kostnadsfordelingen i starten av en sykmelding – slik at arbeidsgiver tar en større del av byrden for langtidssykmeldte. Tanken er at dette vil gi et sterkere insentiv til å tilrettelegge og hjelpe folk raskere tilbake, slik at de ikke faller helt utenfor arbeidslivet på sikt, forteller Eide, og legger til:

– Dette tror jeg er et virkemiddel som man bør utforske.