RESULTAT

Tapene fortsetter å øke for kriserammet nisjebank

Næringsbanken har tatt drastiske grep for å forsøke å redde stumpene av den en gang så fremgangsrike banken. Styrets årsberetning bevitner om forsiktig optimisme.

Administrerende direktør Johan Linn i Næringsbanken.
Publisert

Etter flere år med rask vekst og stor risikoeksponering, står Næringsbanken midt i en omfattende oppryddingsprosess. Banken har opplevd både eventyrlig utlånsvekst og dramatiske tilbakeslag i sin levetid, og nå kjemper den for å gjenvinne kontrollen, redusere risikoen og gjenskape tilliten i markedet.

Næringsbanken ble etablert i Moelv i 2017, med mål om å finansiere boligprosjekter, hytter og næringseiendommer i Innlandet. Oppstarten var god, og sammenfalt med lav rente og høyt aktivitetsnivå i eiendomsmarkedet. 

Banken vokste raskt, og på det meste hadde den utlån for fire milliarder kroner.

Etter flere rentehevinger fra slutten av 2021 snudde markedet. Mange av Næringsbankens kunder, små og mellomstore aktører i byggenæringen, fikk økonomiske problemer, og disse har vedvart. Det kan man tydelig se av årsrapporten for 2024.

Bankens resultat før skatt for 2024 ble på på 150,7 millioner kroner i tap, en økning på nesten 30 millioner kroner fra fjorårets 120,9 millioner kroner i tap.

Resultat før nedskriving og har landet på 91,9 millioner kroner – med nedskriving og tap på utlån og garantier ligger på 242,6 millioner kroner. Eksponering i trinn 3 i prosent av brutto utlån er hele 40,7 prosent av portføljen, mot 21, 4 prosent i 2023.

Banken har 254 aksjonærer, og de to største eierne har hver en eierandel på 19,4 prosent hver. Egenkapitalavkastningen for 2024 ligger på - 17,4 (- 12,2).

– Krevende år

Ifølge administrerende direktør Johan Linn – som er den tredje banksjefen til banken på ett år – ble det gitt nye lån til kunder for å betale gamle lån, samtidig som bankens ansatte hadde for store fullmakter. Det uttalte han til Dagens Næringsliv nylig.

Da han tok over som kredittsjef i 2022, ble det innført utlånsstopp og inndratt fullmakter. I løpet av de siste to årene har banken bokført tap på 570 millioner kroner, hvorav 145 millioner er konstaterte tap, og misligholdte lån utgjør over en milliard kroner.

I årsrapporten vedgår banksjef Linn at det har vært en spesielt krevede år.  Han sier at tallene vil være preget av fortsatt opprydding etter tidligere års vekst med for svak kredittkvalitet, og at banken har jobbet målrettet med å redusere risiko, rydde opp i porteføljen og bygge en mer robust organisasjon. 

Tar grep

For å styrke bankens posisjon, skriver han at det er ansatt flere innen kreditt og risiko, og det er opprettet et nytt kontor i Oslo for å nå større kunder. Han skriver videre at banken nå opplever bedre kontroll, men erkjenner at tillit og omdømme fortsatt er sårbare. 

For å forbedre situasjonen, kommer det frem av årsrapporten at banken har etablert en egen avdeling som skal følge opp misligholdsengasjementer. 

For å øke kapasiteten og styrke kompetansen innen kredittanalyse og -behandling, har det blitt ansatt nye kredittanalytikere. 

I tillegg er rapporteringsrutinene, arbeidsmetodikken og retningslinjene forbedret for å sikre kvaliteten i både gjenvinningsarbeidet og ved nye utlån. Banken har også revidert sin strategi med mål om å sikre fremtidig inntjening.

Veksten tvinges ned

Ifølge årsrapporten har utlånene blitt redusert med 1,5 milliarder kroner siden 2022, og i 2024 alene er utlånsveksten tatt ned med over 26 prosent, mot 12,9 prosent i 2023. Innskuddsvekst siste 12 måneder er ned 8 prosent, mot 21 prosent i 2023. 

Styrets beretning bevitner om at det muligens er grunn til ørlite grann forsiktig optimistme i banken. 

Styret vedgår at ja, banken forventer at flere kunder vil få problemer med å gjøre opp sine forpliktelser, og har tatt tapsavsetninger som reflekterer dette. 

Samtidig har banken foretatt mer forsiktig vurdering av sikkerhetenes forventede realisasjonsverdier. «Dette kan redusere mulig gjenvinning av utestående lån som er eller kan bli misligholdt.», heter det i rapporten.