– Til tross for økningen for næringen i 2024, ligger vi fortsatt lavt i vår næring

Både SSB og Nav har nylig publisert nye tall om sykefraværet i Norge. Mens SSB retter fokuset mot fjerde kvartal 2024, gir NAV en oversikt over hele året.

NAVs statistikk viser at det totale sykefraværet økte fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024, og at finansnæringen økte fra 

Samtidig viser kvartalstallene fra SSB at sykefraværet falt fra 5 til 4,8 prosent for finansnæringen, fra fjerde kvartal 2023 til samme periode 2024.

– Med de siste kvartalstallene fra SSB, som viser en nedgang i sykefraværet i siste kvartal av 2024, virker det som om trenden er i ferd med å snu, sier Alexander A. Lange, fagdirektør for arbeidslivsøkonomi og pensjon i Finans Norge.

Han påpeker at finansnæringen har lave tall sammenlignet med andre næringer, og han mener at en viktig faktor til dette kan være at mange av Finans Norges medlemsbedrifter jobber godt med sykefravær og har gode tiltak, og et generelt godt arbeidsmiljø.

– Til tross for økningen for næringen i 2024, ligger vi fortsatt lavt i vår næring, og det må vi glede oss over.

Korona

Sykefraværet i finans- og forsikringsbransjen var en av to næringer med størst økning i sykefraværet i 2024, og tallene fra Nav viser en økning for næringen fra 3,5 til 3,8 prosent fra 2023 til 2024.

Lange mener det er vanskelig å si hvorfor næringen leder an i økningen, men spekulerer i årsakene som rammer resten av landet generelt: 

– Psykiske lidelser har økt, og det kan også være en sammenheng med langtidseffektene av korona-pandemien, der næringen på mange måter følger samfunnstrenden, sier han.

Vant til konkurranse

Finansnæringen, og kanskje spesielt bankbransjen, har lagt et omveltende år bak seg. 

Svært mange banker strammer inn livreimen og varsler nedbemanning, det er økt konkurransetrykk som følge av regelendringer og fusjoner. Mange ansatte jobber også midt inne i disse store fusjonsprosessene, samtidig som næringen merker et økt press på konsolidering og en økende regulatorisk byrde. 

I tillegg melder bankene jevnt over om en 70 prosent økning i etterspørsel etter finansieringsbevis, og mange rådgivere jobber hardt for å ta unna de ekstra henvendelsene. 

– Tror du noen av disse faktorene kan ha bidratt til sykefraværsøkningen i næringen?

– Finansnæringen har i mange år stått i omfattende regelverksendringer, særlig etter finanskrisen i 2008, med en tsunami av regelverk. Vi har bemannet opp og håndtert dette over tid, men det har ikke vært noen større hendelser i 2024, mener Lange.

Han påpeker at næringen er vant til hard konkurranse, hyppige regelendringer og kontinuerlig omstilling. 

– Det er derfor vanskelig å peke på noe helt spesielt som har utløst økningen i 2024, men de faktorene du nevner, er effekter vi kjenner til at kan bidra til å øke sykefraværet, sier han.

Debatten bidrar til bevissthet

Lange tror kanskje noe av nedgangen for fjerde kvartal 2024 skyldes at det økte fokuset på sykefravær i samfunnsdebatten, har bidratt til økt bevissthet. 

– Det kan hende at flere har innsett at det må gjøres noe. IA-avtalen er signert og inneholder mange gode tiltak, og våre medlemsbedrifter jobber aktivt med dette. Sykefravær har lenge vært et viktig fokusområde i vår bransje, og vi jobber kontinuerlig med å holde nivået lavt, sier Lange.

Han legger til at Finans Norge fører kvartalsstatistikk over sykefraværet i næringen, og mener dette bidrar til å holde bevisstheten oppe. 

– I tillegg har næringen et fokus på kostnadskontroll, og dette fokuset øker nok bevisstheten rundt det å holde sykefraværet under kontroll, sier Lange.

Støtter NHO

– Ser Finans Norge behov for endringer i dagens sykelønnsordning eller andre tiltak fra myndighetene for å redusere sykefraværet i finanssektoren?

– Vi har ingen annen oppfatning enn det NHO står for: at man bør snu på hver stein for å finne tiltak som kan bidra.

– Dere mener med andre ord at sykelønnsordningen ikke skal være fredet slik den er i dag?

– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av Finans Norge her, men vi må være åpne for å vurdere alle muligheter. Det betyr at hvis man etter å ha utredet dette, ser at visse endringer kan ha en positiv effekt, bør man se nærmere på dem. Det har vært mange ulike utspill i debatten, og det er ikke sikkert at alle forslagene vil ha en reell effekt, men noen av dem kan være verdt å undersøke nærmere.