To og en halv milliard i kapitalsynergier, men kan ikke utelukke fremtidlige nedbemanninger

– Det er klart, det føles vemodig å legge bort SR-Bank-navnet etter så mange år. Jeg har jobbet i banken i 23 år, og for både kunder og ansatte har navnet SR-Bank hatt en helt spesiell betydning. Samtidig er det en positiv utvikling vi står i. Vi skaper noe nytt sammen, og et nytt navn symboliserer denne sammenslåingen.

Det sier Inge Reinertsen, administrerende direktør i Sparebank 1 Sør-Norge, som i dag presenterte sine første kvartalstall for den sammenslåtte banken – og de siste tallene for sin kjære SR-Bank.

–  Jeg er mest fokusert på det som ligger foran oss, men jeg er også stolt av SR-Banks historie, sier han.

Kan ikke utelukke nedbemanninger

I en periode hvor flere banker går gjennom nedbemanninger, slik vi nylig har sett hos både Sparebank 1 Nord-Norge og DNB, forteller Reinertsen at også de vil vi vurdere bemanningssituasjonen fremover. 

– Når det gjelder synergipotensialet, ligger det absolutt et stort fokus på å effektivisere bemanningen. På enkelte områder ser vi allerede at vi kan få frigjort noen ressurser, og dette åpner opp for utviklingsmuligheter internt, forteller Reinertsen. 

Han sier banken i mange år har jobbet etter prinsippet «hverdagsrasjonalisering,» som handler om å jobbe kontinuerlig for å effektivisere, selv om det kanskje ikke alltid får de store overskriftene. 

– Vår tilnærming er å gjøre dette gradvis og smidig, fremfor å gjennomføre større nedbemanningsprogrammer.

– Betyr dette at dere vil nedbemanne i DNB-stil, med nedskjæringer og sluttpakker, eller i SNN-stil, ved å heller la være å reansette etterhvert som ansatte slutter?

– Det er viktig at hver aktør gjør dette på hver sin måte. Hvordan dette vil gjennomføres kan variere mellom avdelinger, og vi har derfor ingen planer om å kopiere de nedbemanningsmodellene andre banker har valgt, sier Reinertsen, og legger til: 

– Vår metode bygger på et tett samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte, hvor vi har opparbeidet en gjensidig tillit og alltid har funnet gode løsninger i fellesskap. Dette samarbeidet er helt essensielt for oss, og jeg er trygg på at vi vil fortsette å finne gode løsninger sammen med våre ansatte også i tiden fremover.

Teknisk fusjon om et år

Reinertsen forteller at han er glad for at SR-Bank kunne levere sterke økonomiske resultater, til tross for presset fra fusjonsprosessen.

– Vi har vært veldig bevisste på å beskytte de som jobber direkte mot kundene, slik at de kan holde fokus på daglig drift. Samtidig har vi hatt en egen avdeling som har jobbet med planlegging og forberedelser i bakgrunnen. Denne todelingen har fungert godt, og derfor gikk alt smertefritt da vi nådde første oktober, sier han.

Han legger til at mange av konkurrentene deres nok forventet at banken ville bli så opptatt med fusjonen at de kunne kapre kundene deres. 

– Det klarte de ikke, og det er takket være innsatsen til våre dyktige medarbeidere, sier Reinertsen.

Når det gjelder den tekniske sammenslåingen, forklarer Reinertsen at det fortsatt gjenstår en del arbeid.

– Vi planlegger å gjennomføre den tekniske fusjonen i løpet av tredje kvartal 2025, sier han, men presiserer at de ikke har en tydelig deadline.

Ettersom bankene er to alliansebanker, er mye av systemene like, og det gjør prosessen enklere. Men på kort sikt må de drifte to separate systemer, noe som krever ekstra ressurser. 

I tillegg må de involvere Tietoevry, noe som ifølge Reinertsen krever omfattende planlegging.

Store kapitalsynergier

Finansdirektør Roar Snippen presenterte den nye bankens proforma-tall, som viser hvordan resultatene ville sett ut dersom fusjonen allerede var gjennomført i dette kvartalet.

Snippen trekker her frem kapitalsynergier fra fusjonen på totalt 2,5 milliarder kroner. 

– Porteføljene våre matcher hverandre godt, og vi har allerede begynt å hente ut noen av disse synergiene. For eksempel skal vi selge Samspar-aksjer, noe som frigjør 200 millioner kroner i kapitalsynergi. Videre kan innføringen av CRR3 frigjøre 700 millioner kroner i Sørøst-Norges boliglånsportefølje, forklarer han. 

– På kostnadssiden ser vi synergier på 150 millioner kroner, særlig siden vi ikke har overlappende filialer, sier Snippen.

Reinertsen forklarer at de fortsatt jobber med å verifisere de forventede kostnadsbesparelsene.

– Siden vi har vært to separate banker frem til første oktober, har vi ikke hatt full tilgang til hverandres bøker. Vi jobber nå for fullt med å kartlegge synergiene og vil kunne gi en oppdatert status i neste kvartalsrapport. Samtidig er vi opptatt av at banken fortsatt skal være et godt sted å jobbe og en god partner for kundene, så her må flere hensyn balanseres, forklarer han.

Fusjonskostnader inn i 2025

Når det gjelder fusjonskostnader, understreker Reinertsen at disse vil fortsette å belaste banken frem til 2025.

– Vi må føre kostnader etter hvert som de oppstår, i henhold til regnskapsreglene. Det betyr at vi har hatt et kostnadshopp dette kvartalet, og at det vil påløpe utgifter også neste år. Målet er selvsagt å holde kostnadene nede og få maksimalt ut av synergiene, forteller han og legger til:

– Å fusjonere er ingen rask løsning for å forbedre nøkkeltallene, men det er en investering som vil lønne seg på lang sikt.

Lavere innskudd, høyere tap

I kvartalstallene kom det tydelig frem at innskuddene har gått ned. 

Snippen forklarer dette med en nedgang i offentlige anbud.

– Hvis man ser bort fra enkelte offentlige anbud, som for eksempel kommuneanbud på omlag 4 milliarder kroner, ligger den underliggende innskuddsveksten på 4,2 prosent. Vi vurderer løpende om vi har kapasitet til å håndtere flere slike anbud, forklarer han.

Nedskrivingene har økt dette kvartalet, men en høyere aktivitet gjør at Reinertsen ikke er bekymret. 

– Våre kunder jobber godt med å tilpasse seg de økonomiske forholdene, sier han.

Tapene i proforma-tallene er på 166 millioner kroner, og Snippen påpeker at Sørøst-Norge har jobbet hardt med fusjonen og kun har hatt tap på 6 millioner kroner i denne perioden.

Om fremtidlige mål, sier Snippen at storbanken viderefører SR-Bank sine måltall.

SR-Bank har oppnådd en utlånsvekst etter en svak periode siden tredje kvartal 2022, en utvikling som nå har snudd på grunn av bedre økonomiske utsikter: konjunkturbarometeret viser at markedsområdet er på sitt mest positive på over to år, selv om bygg- og anleggssektoren fortsatt opplever utfordringer.