Tøffere konkurranse på kostnader: – Hele bransjen rigger seg for andre tider

Sparebank 1 Nord-Norge leverer et resultat før skatt på 4 512 millioner kroner for 2024, en økning fra 3 273 millioner kroner året før.

For 2024 ble egenkapitalavkastningen på 21,8 prosent og banken skriver selv i en børsmelding at SNN er den mest lønnsomme banken i Norden, når man ser på egenkapitalavkastning de siste ti årene.

– Det er veldig hyggelig å se at vi presterer såpass godt i Norden. Vi er stolte og glade for dette, og dette er ikke minst fordi vi har levert sterke resultater over tid, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer til BankShift.

Få oversikt over alle tallene lenger ned i saken.

Forbereder seg på tøffere tider

Kræmer forteller at den sterke resultatveksten skyldes flere faktorer. 

Makroforholdene har vært gunstige for banknæringen – «noen omtaler dette som et gullår for bankene» – og SNN har hatt gode innskuddsmarginer, samt flere positive engangseffekter fra sitt 20 prosents eierskap i SB1-alliansen og forsikringsfusjonen mellom Fremtind og Eika.

– Samtidig har vi hatt en solid topplinje og god kostnadskontroll. Forenklingsprogrammet vi jobber med, blir viktig fremover, fordi konkurransen på kostnadssiden er tøff, og hele bransjen rigger seg for andre tider. Vi ser også at flere tar ut fusjonseffekter – Sparebank 1 Sør-Norge varsler nedbemanning og DNB har gjort det samme.

Kræmer annonserte selv i forrige kvartal annonserte at de vil gjennomgå en "myk nedbemanning" i tiden fremover.

– Vi kaller dette forenklingsprosjekt hvor vi ser på hva vi kan forbedre, forenkle og eventuelt fjerne. Hele organisasjonen er involvert i dette. På denne måten skal vi klare å kun erstatte fire av fem stillinger når ansatte slutter, forteller hun om hvor prosessen står i dag.

Spent på fremtiden

Kræmer påpeker at også deler av næringslivet i Nord-Norge kan være sårbare etter flere år med høy inntjening og økte kostnader.

– Alle piler har pekt oppover for store deler av næringslivet i nord. Vi har produsert varer verden ønsker, og vi har vært dyktige. Men veksten har også vært drevet av gunstige makroøkonomiske forhold og en svak kronekurs.

Kræmer er dermed svært spent på hva de nærmeste månedene vil føre med seg og følger nøye med på de geopolitiske spenningene i handelspolitikken.

– Vi vet vi at verken sjømat-, aluminium- eller stålsektoren har stor eksport til USA. Men dersom det skjer noe i relasjonen til EU, eller hvis Norge holdes utenfor, kan det få konsekvenser for næringslivet i Nord-Norge – og for hele landet, sier hun, og legger til:

– Trump er uforutsigbar, så det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut. Tidligere har særlig sjømatnæringen vært flinke til å finne nye markeder, og vi får håpe at de fortsetter med det.

Utlånsvekst ned, men markedet bedrer seg

Banken opplever også vekst i både bedrifts- og personmarkedet, og er enn 4 av 10 nordlendinger er i dag kunde i SNN. Årsveksten er på 3,8 prosent i bedriftsmarkedet. I personmarkedet er veksten på 5,6 prosent, der banken hadde guidet på 2-4 % for 2024, forteller Kræmer.

Likevel har den totale 12 måneders utlånsveksten avtatt noe, ned fra 7,7 til 5 prosent på årsbasis, og fra 7 til 4,9 prosent for kvartalet isolert.

– Investeringslysten i bedriftsmarkedet har vært svakere mot slutten av året. I tillegg har vi sett innfrielser i enkelte byggeprosjekter. Vi fortsetter med samme strategi i 2025, og med en potensiell rentenedgang forventer vi en bedring på dette området, forteller Kræmer om tallene. 

Hun legger også til at på bedriftsmarkedssiden har banken færre offentlige prosjekter, som blant annet skyldes at det offentlige har mindre penger tilgjengelig nå. SNN har fortsatt en del kommuner som kunder.

Hvem er redd for Sparebanken Norge?

På nyåret varslet den kommende storbanken Sparebanken Norge at de ser mot Tromsø.

Kræmer mener det bare er sunt med konkurranse, og ønsker dem velkommen.

– Sparebanken Vest har en liten markedsandel i Nord-Norge fra før, og konkurransen i personmarkedet er allerede sterk med flere digitalbanker og nasjonale aktører. Konkurranse er ikke noe nytt for oss, sier Kræmer.

Kostnader ned

– Kostnadsprosenten til banken har falt fra 35 prosent i 2023 til 30,2 prosent i 2024, og dette skyldes i stor grad topplinjeveksten, kan Kræmer fortelle. 

– Det er flere aktører som er flinkere enn oss på dette området, så her har vi en jobb å gjøre, innrømmer hun, og sier at det er nettopp derfor har banken satt i gang tiltak nå for å sikre en bærekraftig kostnadsstruktur fremover.