Tøft marked for salg av misligholdte lån: – Viktig å ha kompetanse på inndrivelse internt

Gjennom inflasjonen er det ikke bare husholdningene som har fått høyere renter og lavere kjøpekraft. Også selskapene som kjøper misligholdt gjeld av bankene har merket dette på kroppen.

Det betyr at markedet for misligholdt gjeld akkurat nå er dalende. Finanstilsynet sa i et intervju med BankShift at bankene nå måtte ta høyde for å ha misligholdte lån på bok over en lengre periode enn hva tilfellet har vært tidligere.

– Generelt har annenhåndsmarkedet svingt de siste årene. Under pandemien så vi at den type selskap som kjøper slike porteføljer var mer avventende. Så kom markedet tilbake igjen, før det nå har falt igjen. Det er mer krevende makroforhold nå, i tillegg til at enkelte kjøpere har fått noen finansielle utfordringer, sier administrerende direktør Oddbjørn Berentsen i Lea bank til BankShift.

Han kan fortelle at Lea bank har en løpende avtale i et land utenfor Norge om selge misligholdte lån, som ble inngått for en stund siden. Men også Lea bank sitter nå på flere misligholdte lån.

– Markedet er ikke dødt, men det svinger litt. Nå er det nok slik at bankene i større grad må ta hensyn til at man må kunne holde lånet på egen bok. Da er det viktig å ha kompetanse på inndrivelse internt. Og det mener vi at Lea Bank har, sier Berentsen.

Sjefen i nisjebanken påpeker at det å kunne selge de misligholdte lånene aldri har vært en forutsetning for bankens forretningsmodell, og at Lea bank gjennom årene både har hatt porteføljer med salgsavtaler og porteføljer med tradisjonell inkasso.

Pris

Når det kommer til spørsmålet om hva Lea bank er villige til å selge for nå, mener Berentsen at det er vanskelig å svare på, da det er flere ting som påvirker prisen på en portefølje.

– Det er mye som spiller inn på prisen. Det kommer an på kvaliteten på porteføljen og gjennomsnittlig lånebeløp blant annet, så det er vanskelig å si hvor mye prisen har falt. Det er også utenlandske aktører som ser på Norden som attraktivt, så vi er optimistiske på at prisene kommer tilbake, sier Berentsen.

– Sentralt her er også at rentene er på vei ned slik at kjøperne får lavere fundingkost, og dette kommer nok raskere i våre europeiske markeder, legger Berentsen til.

For i grunn er det prisen det handler om. Hvis kjøpere hadde gitt en pris bankene var komfortable med, ville ikke bankene sitte med misligholdte lån på egen bok i så stor grad som man nå gjør. 

«Ikke alltid mest lønnsomt å selge»

For Lea bank mener Berentsen at banken kan sitte med sine misligholdte porteføljer så lenge det er hensiktsmessig.

– Vi kan sitte på dem så lenge vi mener det er lønnsomhet, da vi har god kapitalbase. Et eksempel er jo Bank Norwegian som i mange år ikke solgte, men kun satt med lånene på egen bok. De hadde god kontantstrøm og fikk masse data på kundene. Så det er ikke alltid gitt at det mest lønnsomme er å selge, sier Berentsen.

I Lea banks årsrapport for 2023 oppgir banken at bankens utlånstap økte fra 3 prosent i 2022 til 4,3 prosent i 2023. Banken skriver at «ytterligere avhending av misligholdte lån vil bli vurdert hvis vilkårene er attraktive».

Både Lea bank og tidligere Bank Norwegian (nå eid av Nordax Bank) er nisjebanker med fokus på forbrukslån, så et noe større tap og mislighold enn hva sparebankene har er å forvente. 

– For en konsumerbank som oss handler det mye om risiko, og da også selvsagt gode inndrivelsesprosesser der vi også skal ta hensyn til konsumentvernet. Vi har alltid hatt sterk kompetanse internt, men vi har også brukt tredjepartsselskaper som driver med inkasso, sier Berentsen.

For Lea bank er det mest sentralt at markedene i Europa ser ut til å få rentenedgang fremover og at inflasjonen går ned, ettersom Lea bank har 65 prosent av porteføljene sine i utlandet.

Har økt nedsidescenario

Finanstilsynet sa til BankShift at modellene til bankene ikke nødvendigvis tok hensyn til den fremtidige samfunnsutfordringen i Norge. Men bankene opererer med avsetninger ut ifra IFRS9 - en rapporteringsstandard som skal ta høyde for fremtidsutsiktene. Om det alltid blir helt korrekt, er derimot en annen sak.

– Det kan være krevende i tider med raske endringer i sentrale makroforhold å ta hensyn til endringer, men dette kan slå både positivt og negativt ut. For eksempel kan en bedring i makro føre til reversering av tapsavsetninger. Dette så vi gjaldt mange banker etter pandemien, sier Berentsen. 

– Lea bank har økt nedsidescenariene i sin tapsmodell for å ivareta økt usikkerhet. Modellverket i IFRS9 er basert på et modellrammeverk som skal ta hensyn til endringer i atferd og estimere nåverdien av fremtidige tap, sier Berentsen.

Mener Gjeldsregisteret har fungert

Han ser som Finanstilsynet at forbruksbankene har tatt større tapsavsetninger den siste tiden, noe som også gjelder for Lea.

– Vi har gradvis tatt høyere avsetninger gjennom 2023, så mener vi at vi har et modellverk som tar hensyn til de tidene vi befinner oss i nå. Så er det jo også sånn at makrobildet kan forverres, eller forbedres, sier Berentsen.

Han påpeker til slutt at det faktisk ikke er så høye tap på forbrukslån i Norge som det er andre steder i verden, og at de regulatoriske endringene som har kommet i kombinasjon med Gjeldsregisteret har vist seg å fungere godt.

Finanstilsynet advarer: – Fare for at historikken som legges til grunn i bankenes modeller ikke er representert for å vurdere fremtidige tap