«Tør ikke ha så mange bastante meninger», men spår likevel de neste fusjonene

BankShift fyller ett år den niende november, og i denne anledningen ser vi tilbake på de 12 månedene som har gått siden vi trykket «publiser» for første gang.

– For et år siden hadde norske banker lagt bak seg en sterk oppgangsperiode, forteller Magnus Vie Sundal, porteføljeforvalter i Borea Asset Management. 

– I fjor spådde analytikere at resultatene ville nå toppen i første eller andre kvartal i 2024, men året ble bedre enn forventet, sier han.

Overraskelse på overraskelse

Vie Sundal påpeker at i år har fokuset vært strukturelt, med fusjoner og sammenslåinger. Den langsomme veksten i kostnader og reguleringer har ulmet over tid og har bidratt til at stadig flere banker ser seg om etter en partner. 

Vie Sundal forteller at fusjonsavtalen mellom Sparebank 1 Sørøst-Norge og SR-Bank i slutten av oktober i fjor, virkelig satte fusjoner på agendaen, og hans opplevelse er at tematikken ble løftet frem i mange styrer gjennom året. 

– Avtalen mellom Sørøst og SR var overraskende, men fusjonstimingen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest var enda mer uventet, mener han, og forklarer hvorfor:

– Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør gjorde et betydelig nedsalg av Sør-bevis i november i fjor. Vest var største kjøper av Sør-papirer da. Den gang tenkte jeg at Vest burde «tatt hele dealen», som en del av en sammenslåing. Når dette ikke skjedde, tolket ihvertfall jeg det som at en fusjon ikke var på trappene, til tross for at bankene tilsynelatende er en god match, og jeg tror en del andre investorer og analytikere delte dette synet, forteller han.

I ettertid har ledelsene uttalt at fusjonsprosessen startet i kjølvannet av nedsalget.

Vie Sundal mener at teknologien kan komme til å forsinke fusjonsprosessene, og han påpeker at det for øyeblikket er kø hos Tietoevry.

– Tekniske fusjoner tar tid. Tietoevry har stor markedsdominans, og Kjerpeseth har vært tydelig på sin misnøye med dem, noe som blir spennende å følge, særlig etter at SDC har etablert seg i Bergen, bemerker han.

Hvem blir neste?

– Hvorvidt det kommer like mange fusjoner fremover, det er tusenkronerspøsmålet, sier Vie Sundal lattermildt. Han legger til at både Sør-Norge og Vest i det siste har uttalt interesse for flere, men at de må også bruke tid på å konsolidere sine nåværende posisjoner. 

– Jeg tør ikke ha så mange bastante meninger her, sier han, men i neste øyeblikk kommer han likevel med noen kvalifiserte gjetninger.

– Se på SB1 Nord-Norge og Helgeland: SNN eier stadig 20 prosent av EK-bevisene i SB1 Helgeland, og dette ville vært en god sammenslåing, men sistnevnte har flere ganger uttalt at de ønsker å stå på egne ben. Uten felles enighet blir det ingen fusjon, påpeker han.

Han synes også det er verdt å merke seg kursutviklingen i Rogaland Sparebank siste det siste året. 

– Sparebanken Vest har klatret på aksjonærlisten og kursutviklingen kan jo være en refleksjon av at investorer spekulerer i en sammenslåing. Det ville også vært en god match, mener Vie Sundal.

Kampen om sparebank-Norge

I kampen om den dominerende posisjonen i sparebank-Norge, har Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebanken Norge utkrystallisert seg som de dominerende aktørene, sier Vie Sundal. 

– Som investor er jeg derimot opptatt av at bankene leverer lønnsomhet først, og deretter vekst. Det er ikke vanskelig å vokse som bank – det er vekst i kombinasjon med lønnsomhet og lave tap som er utfordringen, slår han fast.

Han forklarer at fra et investorperspektiv er det noen ting han følger spesielt godt med på: inntjening og kostnader. Vie Sundal utdyper videre:

– Når det gjelder inntjening, blir det interessant å se hvordan marginene vil utvikle seg med lavere kredittvekst og økt konkurranse. Marginene har imidlertid holdt seg overraskende stabile; bankene har vært rasjonelle på prising selv om de rapporterer hard konkurranse, sier han, og påpeker at også kredittveksten har økt noe. 

Han legger til at på kostnadssiden ser vi nå at banker som DNB, SB1 Nord-Norge og SB1 Sør-Norge har satt i gang, eller varsler om, kostnadsprogrammer.

 – Sparebankene har økt sitt kostnadsfokus selv om de har en mildere tilnærming enn harde kutt og sluttpakker. Vi ser litt høyere tap i mindre banker enn i de store, men i det store bildet har tapene vært svært begrensede, sier Vie Sundal. Der har med andre ord totalt sett vært et godt år både for investorene og bankene.

Kunne tjent mer

Vie Sundal forteller at investorene var noe forsiktige for et år siden, da de hadde hatt en god periode og forventet en utflating. 

– I ettertid ser vi at vi kunne vært mer offensive og tjent mer. Avkastningen på sparebankene på børs har vært 26 prosent de første ti månedene av året, mens Oslo Børs har levert I underkant av 10 prosent i samme periode. Så å investere i sparebankene har vært en hyggelig opplevelse i 2024, forteller han.