KRYPTO
Tror den første norske banken vil ta steget inn i kryptomarkedet i år
2024 ble et godt år for kryptomarkedet, spesielt etter at Donald Trump vant presidentvalget i høst. Nå tror flere norske kryptobørser at den første nordiske banken tar steget inn i digitale aktiva i år.
Publisert
I 2024 vokste kryptomarkedet voldsomt. De to største valutaene, bitcoin og ethereum, økte verdien sin i norske kroner med henholdsvis 145 og 62 prosent. Nå tror flere av de norske kryptobørsene at den første nordiske banken tar steget inn i digitale aktiva.
– Jeg tipper vi i 2025 vi få den første norske banken som kommer med et kryptoprodukt og ambisjonen er at det skal være i partnerskap med oss. Jeg ser frem til å jobbe mer med banker og andre finansforetak som ønsker å utvikle kryptoprodukter og som ser etter en partner, skriver administrerende direktør i K33, Torbjørn Bull Jensen, i en epost til BankShift.
Han får støtte fra administrerende direktør i NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen.
– 2025 blir et meget spennende år, hvor du ser mange konsolideringer i kryptoindustrien. Samt de første tydelige tegnene på at de nordiske tradisjonelle finansinstutisjonene tar steget inn i den digitale aktiva verden, skriver Kjos-Mathisen i en epost til BankShift.
Donald Trump førte til bitcoin-byks
Hele kryptomarkedet vokste i fjor, men spesielt bitcoin gjorde et byks etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget i november. Kjos-Mathisen forklarer at det startet med en forventing om en mer forutsigbart og kryptovennlig regulering i landet.
– Det forklarer litt om hvilken regulatorisk usikkerhet den amerikanske kryptosektoren har hatt. Etter hvert har dette blitt bekreftet med uttalelser og utnevnelser, blant annet med Paul Atkins som ny leder av amerikanske SEC. Så du kan si at det har virket som en forsterkende multiplikator på et marked som lenge har ventet på noe som skulle trigge et bullmarked, skriver Kjos-Mathisen.
SEC er det amerikanske finanstilsynet. Atkins overtar etter Gary Gensler 20. januar i år. Administrerende direktør i Firi, Thuc Hoang, forklarer at Gensler har vært utydelig og gått etter kryptomarkedet, både selskaper og prosjekter uten å gi veiledning på hvordan man kan bli regulert.
– Under presidentvalget så var Trump veldig klar om at han ønsket å fremme USA som en nasjon som tok bitcoin seriøst. Mål om å få til en bitcoin reserve plan hvor USA vil kjøpe og holde bitcoin som sikring mot inflasjon, for å unngå å måtte printe opp mer dollar for å nedbetale egen gjeld og på sikt styrke dollaren, forklarer Hoang i en epost til BankShift.
Bull Jensen er enig i poengene til både Kjos-Mathisen og Hoang. Han poengterer at hvis USA bygger en strategisk bitcoin-reserve, så vil også andre land vurdere det og at investorer prøver å komme inn i forkant for å sikre seg best mulig avkastning.
– Den siste viktige driveren for veksten i bitcoin har vært bitcoinkjøp fra det børsnoterte selskapet Microstrategy. De invester tungt i bitcoin og er blitt en ekstremt populær aksje. Det har gjort at Microstrategy har kunnet utstede nye aksjer og ta opp gjeld for å kjøpe bitcoin for milliarder av dollar, skriver Bull Jensen.
Lien effekt av halvering
I første delen av 2024 skjedde det to store ting med bitcoin. Den første var at amerikanske myndigheter åpnet for at børshandlede fond kunne kjøpe bitcoin. Deretter ble belønningen til dem som regner ut regnskapet over bitcoin-transaksjoner halvert (se faktaboks). Ingen av delene førte direkte til oppgang i prisen.
– Forventningene fra Bitcoin ETF'ene gav ikke prisveksten som man så i første kvartal 2024, og når bitcoin utvinningen halveres så betyr det også at prisen enten måtte dobles eller kostnaden for utvinning måtte gå ned. Ingen av delene skjedde, bitcoin prisen gikk vertikalt noe som gjorde at de operatørene som hadde for dårlig kontroll over kostnadene sine endte med å måtte stenge ned. Det er noen i Norge som endte på denne måten, skriver Hoang i Firi.
Operatørene han sikter til er de som regner ut regnskapet over bitcoin-transaksjoner. De har store maskiner som bruker mye strøm. Bull Jensen i K33 poengterer at halveringene av bitcoinproduksjon historisk har ledet til kursoppgang, ikke med en gang, men etter rundt et halvt år.
– Grunnen er at det tar tid før den kumulative effekten av redusert produksjon begynner å bli betydelig. Det skjedde også denne gangen. For hver halvering blir effekten mindre og mindre og mange forventet nok at denne halveringen ikke skulle ha noen betydning og/eller skulle ha blitt priset inn i markedet i forkant. Utover effekten på tilbudssiden er halveringene viktige for å dra oppmerksomhet til bitcoins absolutte knappet, som motiverer flere til å kjøpe, forklarer Bull Jensen.
Økt innmelding til skatteetaten
I slutten av fjoråret meldte Skatteetaten at nordmenn hadde rapportert kryptoverdier for 17,3 milliarder kroner i 2023, opp fra 8,2 milliarder året før. Kjos-Mathisen i NBX mener at oppgangen i hovedsak skylles tre faktorer;
– Det har blitt enklere å rapportere kryptoinvesteringer, verdiene har økt så det som har blitt rapportert tidligere har økt i verdi og sist og kanskje mest relevant, folk har forstått at skatteetaten innhenter og får opplysninger fra kryptobørser lokalisert i utlandet, resonnerer Kjos-Mathisen.
Firi har bygget en egen skattekalkulator for kundene for å hjelpe dem til å melde inn skatten riktig. Dette mener Hoang har en stor påvirkning på at disse tallene øker.
– Med verktøy som er integrert og mer fokus på rapportering samt kontroll fra Skatteetaten i kombinasjon gjør at flere melder inn kryptoformuen sin, avslutter Hoang.
