RESULTAT
Varsler nedbemanning: – Ingen sjokkbeskjed
Konsernsjefen i Sparebank 1 Sør-Norge sier banken nå skal ta mulighetene som presenterer seg og bli enda mer effektive i driften fremover.

– Det er alltid en spent følelse når jeg legger frem resultatene, sier konsernsjef i Sparebank 1 Sør-Norge, Inge Reinertsen, til BankShift.
Han kan onsdag morgen kan levere sine aller første årstall som konsernsjef, men dette er den 61. gangen han legger frem kvartalstall for banken – noe han har gjort 60 ganger i rollen som finansdirektør.
– Det å møte markedet og få reaksjoner og spørsmål er en viktig del av de impulsene og signalene vi bruker når vi går hjem og styrer banken, sier Reinertsen.
Få oversikt over alle tallene lenger ned i saken.
Nedbemanning: – Ingen sjokkbeskjed
Reinertsen forteller at som en del av varslede effektiviseringsgrep, planlegger banken å kutte 100 årsverk, noe han tidligere har varslet til BankShift at kunne skje i forbindelse med fusjonen. Da som nå, blir det lovet at dette skal skje gjennom naturlig avgang og over en periode på to år.
– Vi har vært åpne om at vi vil redusere staben med omtrent hundre personer over en toårsperiode. Jeg oppfatter at dette tallet er stort nok til at alle ser at vi skal utvikle oss, men samtidig ikke en sjokkbeskjed på noen måte. Jeg føler vi har funnet en god balanse mellom ambisjoner og en erkjennelse av at vi må inn og skru på ting for å bedre effektiviteten, sier Reinertsen.
Ettersom de fusjonerte bankene ikke har noen overlappende kontorer, forklarer han, er det naturlig med et større prosentvis uttak av årsverkene i roller innen støtte- og stabsområder.
– Vi prøver å gjøre dette på en kontrollert måte, og vi prøver å få til et godt fungerende internt jobbmarked, der man har mobilitet både fysisk og kompetansemessig. Dette handler ikke om at folk skal miste jobben – naturlig avgang som pensjonering og naturlige jobbskifter vil være en del av prosessen. Vi har en god dialog med de tillitsvalgte, som også ser mulighetene dette gir for videre kompetanseutvikling for de ansatte, sier Reinertsen.
Krevende med «to» banker
Under presentasjonen av tallene er både Reinertsen og konstituert finansdirektør Roar Snippen åpne om at det er krevende å jobbe i en bank som ennå ikke er teknisk fusjonert – teknisk fusjon er planlagt høsten 2025.
– Det er ikke til å stikke under stol at det krever mye å drifte to banker bak en juridisk fusjon. Vi gleder oss til å gjennomføre den tekniske fusjonen, sier Reinertsen.
– Nedbemanninger sammen med en mer krevende arbeidshverdag... Hvordan er stemningen blandt de ansatte om dagen? Hvordan unngår dere uro?
– Vi har snakket med de ansatte, og tilbakemeldingene så langt er at de er ambisiøse. Det er heldigvis ikke bare konsernsjefen som har ambisjoner – de ansatte ønsker også å være på et vinnerlag, sier Reinertsen.
Han legger til at i en fusjon må man bruke anledningen til å trimme og forbedre effektiviteten, og det er akkurat det Sør-Norge gjør nå.
– Det er litt som i idretten – det blir litt svette og høy puls, men vi vet også at det er slik vi blir bedre.
Et ambisiøst mål på fjorten prosent?
I rapporten kommer det frem at styret i Sparebank 1 Sør-Norge har besluttet å øke målet for egenkapitalavkastning til 14 prosent. Samtidig har banken doblet anslaget for driftsynergier fra fusjonen fra 150 til 300 millioner kroner årlig fra og med 2027.
Under presentasjonen forklarer Snippen at for fjerde kvartal var egenkapitalavkastningen på 10,9 prosent, men uten engangseffekter lå den underliggende avkastningen på 12,3 prosent.
– Dere skal kutte årsverk og melder samtidig om en dobling i forventede kostnadssynergier. Mange banker snittet på tretten prosent i 2023, og dere skal vel være i tet. Synes du målet om fjorten prosents egenkapitalavkastning er ambisiøst nok?
– Vi sier jo minimum – vi lar oss aldri begrense på oppsiden! utbryter Reinertsen med et smil. Likevel mener han det er grunnlag for å si at målet kan være krevende å nå:
– Fjorten prosent er en høyere ambisjon nå enn det var for et år siden. Markedsforventningene tilsier at rentebanen skal ned, og det betyr lavere avkastning på egenkapitalen, sier han, og peker også på den økte kapitalvekten på boliglån som en faktor.
Denne hevingen vil føre til en reduksjon i kapital på 1,5 milliarder kroner, ifølge Snippen.
– Vi vet at det ikke vil være like stor oppdrift i markedet fremover, med mindre det kommer betydelig kreditvekst i samfunnet. Samtidig ligger norsk økonomi fortsatt godt an, og så lenge vi har lav arbeidsledighet, er forutsetningene til stede for å levere på ambisjonene våre.
Storkunder drar fra, SMB henger etter
Utsiktene for 2025 er positive, ifølge bankens konjunkturbarometer. En undersøkelse blant 1.050 bedriftsledere i Sør-Norge viser at mange forventer vekst, særlig i Rogaland, Vestland og Stor-Oslo.
Banken melder om en solid vekst i storkunde-segmentet, og Reinertsen sier at dette kommer først og fremst fra eksisterende kunder.
– Mange av de beste bedriftene vokser ved oppkjøp, og da får vi ofte rollen som bank også for de nye selskapene. Vi har satset i dette markedet i 20 år med SR-Bank og bygget stein på stein, noe som nå gir oss en litt annen posisjon i dette markedet enn de andre sparebankene,
SMB-markedet har derimot sett en liten utflating i veksten i perioden.
– Akkurat her og nå er veksten litt svakere, men vi har en lang periode bak oss med bedre vekst i SMB enn storkunde, så her er det variasjoner. Vi jobber kontinuerlig med å styrke vår posisjon, og vi vet at vi er top-of-mind for mange når de skal etablere seg, sier Reinertsen.
– Frykter du at SMBene nå oppfatter dere som en for stor bank etter fusjonen?
– Nei. Vi har fortsatt sterk lokal tilstedeværelse, både med fysiske kontorer og ansatte ute i markedet, kombinert med svært gode digitale løsninger. Mange småbedrifter drives av folk som har mange roller – de er både daglig leder og regnskapssjef – og vi vet at det viktigste for dem er enkle og effektive løsninger. Der mener jeg vi har et fortrinn.
Apple Pay
Før jul åpnet både DNB og Eika-bankene for Apple Pay, men dette har enda ikke blitt tilgjengelig for Sparebank 1 sine kunder. Tidligere har alliansen uttalt til BankShift at det kan ta opptil et halvt år lenger før løsningen er på plass for deres omtrent 1,5 millioner kunder.
– Kan kundene deres forvente dette i nær fremtid?
– Det vil jeg ikke utelukke, men vi mener at den løsningen vi har med Vipps er fullt på høyde med Apple Pay. Vi stikker ikke under en stol at norske banker har kjempet en innbitt kamp for å få Apple til å åpne opp systemene sine, og vi har nå en god portefølje av betalingsløsninger. Hva som skjer fremover, får tiden vise.
Støtter Sparebankutvalgets rapport
Når det gjelder høringsprosessen rundt Sparebankutvalgets rapport, sier Reinertsen han generelt er positiv til innspillene som har kommet inn.
– Vi ble en aksjebank i 2012 fordi vi mener at aksjer er et bedre instrument enn egenkapitalbevis. Vi noterer oss både Finansdepartementet, Norges Bank og flere andre instanser er enige i mange av forslagene, og vi mener det er viktig å få avklaringer på dette så raskt som mulig, sier Reinertsen.
Han synes det er vanskelig å spå om det vil komme en avklaring før sommeren, i lys av de store endringene i regjeringen.
– Det er vanskelig for meg å spekulere i departementets prioriteringer. Istedenfor å si hva jeg tror, vil jeg heller si at jeg heier på fremdrift i prosessen. Spesielt for alle de bankene som har egenkapitalbevis – det vil være bra for hele næringen å få dette avklart så raskt som mulig.