SVINDEL

Vil ha mer deling av informasjon – på tvers av bransjer og aktører

Nordea er en av aktørene som er med i den nye antisvindel-kampanjen i bransjen, og norgessjefen ønsker at myndighetene vil tillate mer deling av informasjon.

Leder personmarked og landssjef Randi Marjamaa i Nordea Norge.

Finanstilsynets svindelstatistikk for 2023 viste at det samlede tapet for svindel kom på 928 millioner kroner. Noe som var en stor økning fra 2022, da tallet var på 610 millioner kroner.

Dermed har flere aktører i finansbransjen, nærmere bestemt medlemmene i Finans Norge, gått sammen i en felles kampanje «No way - du lurer ikke meg», der målet er å nå ut til folk og bidra til at alle blir flinkere til å avsløre svindelforsøk.

Nordea er en av bankene som deltar i kampanjen, og norgessjef Randi Marjamaa ønsker seg bedre vilkår i kampen mot økonomisk kriminalitet.

– I dag har bankene i svært begrenset utstrekning lov til å utveksle informasjon om kundene uten kundens samtykke. Det er flere aspekter som gjør dette utfordrende med tanke på svindelbekjempelse, sier Marjamaa til BankShift.

– Dersom aktørene i verdikjeden kan dele informasjon i større grad, vil det være enklere å kunne avdekke større svindelnettverk for å kunne stoppe disse. Det kan også bidra til at pågående svindeltilfeller som involverer flere banker, raskere kan avdekkes og forhindres, legger Marjamaa til.

Svenskene kommer til Norge

Og økningen i svindelforsøk, og tap, er også noe Nordea kjenner på. Siden 2011 har antall grove bedragerier nesten tredoblet seg, og fra 2022 til 2023 doblet antall svindelsaker, oppgir banken.

– Digitalisering og globalisering skaper nye muligheter for å kamuflere kriminalitet gjennom mindre sporbarhet. De kriminelle aktørene forflytter seg på tvers av landegrenser, og gjenbruker modus som har fungert i ett land, i et annet, sier Marjamaa, og viser spesifikt til naboene i Sverige.

– Svenske kriminelle ser til Norge for å finne nye svindelofre. Samtidig ser vi en økt bruk av norske pengemuldyr hvor formålet er å hvitvaske utbyttet fra bedrageriene. Omfanget av bedragerier er nå så stort at det er blitt et samfunnsproblem. Derfor er det avgjørende at alle leddene i verdikjeden bidrar inn i det forebyggende arbeidet, sier hun.

Nytt svindelsystem

Nordea skriver på sine egne nettsider at man nå har investert i et nytt antisvindelsystem, der det er spesialister som kontinuerlig jobber med å overvåke transaksjoner og stoppe betalingsmønstre som avviker sterkt fra kundens normale mønster. Banken oppgir også at det er over 3000 personer som jobber med økonomisk kriminalitet i Nordea.

På spørsmål om bankens nye system, er Marjamaa mer forsiktig å fortelle om.

– Vi ønsker av naturlige årsaker ikke gå i detalj når det gjelder utviklingen av vårt antisvindelsystem, utover at Nordea bruker betydelige ressurser på å forebygge svindel gjennom blant annet deteksjon av mistenkelig aktivitet og transaksjoner, og etterretning og bevisstgjøring, sier Marjamaa.

– Hva ønsker Nordea seg fra myndighetene fremover?  

– Vi ønsker i større grad å kunne dele konkret informasjon på tvers av banker, politiet og relevante myndigheter, og med andre aktører i verdikjeden, som teleselskaper, betalingsformidlere og autoriseringslønsinger. Alle disse aktørene sitter med informasjon som er viktig for å kunne jobbe forebyggende i hele verdikjeden. Det foregår i dag mye godt samarbeid mellom banker via Finans Norge, men det må samarbeides og deles bredere for å bekjempe svindel som et samfunnsproblem, sier Marjamaa.