Vipps-sjefens svenske hodepine: – Vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag

For tre uker siden ble det kjent at Vipps Mobilepay hadde klaget inn selskapet bak den svenske BankID-løsningen til konkurransemyndighetene i Sverige.

Vipps Mobilepay mener Finansiell Id-Teknik BankId AB stiller krav som gjør det umulig for Vipps å operere i Sverige på samme måte som selskapet gjør i Norge, Danmark og Finland. Uenigheten oppsto kort tid etter at Vipps var blitt lansert i Sverige.

– Hovedproblemet er at kravene gjør det umulig for oss å opprettholde den samme enkle brukeropplevelsen som vi har i de andre nordiske landene, sier Rune Garborg til BankShift.

Kan bli stengt ned

Skulle det svenske Konkurransverket avslå Vipps Mobilepays klage, vil Finansiell Id-Teknik med all sannsynlighet trekke tilbake den nordiske lommebokens tillatelse til å bruke svensk BankID. Tidsfristen Vipps Mobilepay har fått for å imøtekomme kravene har allerede løpt ut, men før klagen er behandlet vil det ikke skje noe.

– Å bli stengt ned i det svenske markedet, ville ha betydelige konsekvenser i forhold til hva vi kan tilby av cross-border produkter i fremtiden, sier Garborg.

Noen reelle alternativer finnes ikke. Med 8,6 millioner brukere er BankID i Sverige akkurat like dominerende som norske BankID er i Norge. Det svenske ID-alternativet Freja er grovt sett på nivå med Buypass her i Norge, og dermed ikke et realistisk alternativ om man skal nå flest mulig brukere.

– Vi står i en ganske intens konkurranse med verdens største aktører. Da er vi nødt til å finne nordiske løsninger på dette, som selvfølgelig reflekterer alt som er av krav på sikkerhet, men også krav til høy brukervennlighet. Det er vårt utgangspunkt for alle produkter, alle tjenester og alle markeder, sier Garborg.

Krever mer bruk av BankID

Kort forklart handler uenighetene om i hvor stor grad Vipps er nødt til å bruke svensk BankID. Vipps bruker det til å verifisere kunden som skal ta i bruk tjenesten for første gang. Deretter bruker det norske selskapet sin egen biometriske løsning med såkalt sterk kundeautentisering (SKA). SKA innebærer at to av følgende tre krav oppfylles; godkjenning via noe som er installert på telefonen, via noe du vet - eksempelvis en PIN-kode, og noe du er - for eksempel ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk.

Det er ikke tillatt, ifølge den svenske ID-tjenesten, som krever at BankID benyttes ved hver innlogging i appen og ved hver transaksjon. Reglene til det svenske selskapet sier også at såkalt ID-veksling mellom BankID og Vipps' egen løsning for sterk kundeautentisering, ikke er tillatt.

– Slik vi skjønner det, handler det ikke om problemer på teknologisiden. Det er det ingen som har stilt spørsmål ved sikkerheten til vår løsning, sier Garborg.

– Det er de kommersielle betingelsene det handler om, og der har vi så langt ikke klart å få til en dialog.

Flere kokker ...

Det kompliseres av at det er flere selskaper involvert i leveransen av BankID. Klagen som er innlevert gjelder ikke bare Finansiell Id-Teknik, men også Nordea, som utsteder bankid-sertifikater. Signicat, som er distributør av løsningen, er den parten som Vipps Mobilepay formelt sett har en avtale med.

Et hovedpunkt i den 22 sider lange klagen til Vipps Mobilepay er at prisene som ble fremforhandlet med BankID/Signicat/Nordea tok utgangspunkt i den relativt begrensede identifiseringshyppigheten Vipps belager seg på.

Vipps skriver i klagen at dette innebærer, «foruten en urimelig høy kostnad», i praksis at Vipps ikke kan etablere sin egen løsning for sikker kundeautentisering for betalinger i forbindelse med at kundeforholdet etableres. I neste steg betyr det at Vipps tvinges til å benytte BankID ved hver transaksjon, som vil gå ut over brukervennligheten og prisene.

Brukeropplevelse viktigere enn penger

Da BankShift spør Garborg om brukeropplevelsen eller pengene er det største problemet, høres det ut som om Vipps Mobilepay har nyansert sitt standpunkt noe, og er beredt til å betale mye for å få beholde sin egen SKA-løsning.

– Vi skjønner dilemmaet til BankID. De har investert mye i sin løsning og trenger å få høyere avkastning på transaksjoner som gjøres med den som utgangspunkt. Vi ønsker egentlig bare å få en pris på førstegangsinnloggingen med BankID slik at den gir inntekter også på de påfølgende transaksjonene frem til vi gjør en ny verifisering med BankID, sier Garborg og fortsetter:

– Vi sier egentlig mer enn det, vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag, men vi vil ikke bli nødt til å bruke en løsning som gir en dårligere brukeropplevelse enn den vi kan tilby i dag.

Swish-aspektet

– Når man leser klagen deres virker det som om dere mener at de svenske bankene, som eier Finansiell Id-Teknik, egentlig prøver å beskytte Swish, som de også eier, for konkurranse. Er det slik?

– Nei, jeg tror egentlig ikke det er det dette handler om. Vi håper det er de kommersielle betingelsene, og vi ønsker at prisen kommer på bordet slik at vi kan begynne å se på om den er forenlig med det å drive effektivt i det svenske markedet.

Tidligere har det vært hintet om samarbeid mellom Vipps og Swish. Under et nylig innlegg under Norway Fintech Festival gjentok Garborg budskapet om at europeiske digitale lommebøker må gå sammen for å stå imot de amerikanske gigantene, og spådde en konsolideringsbølge på dette feltet.

– Hvordan er dialogen med Swish?

– Jeg opplever at det er en vilje og et ønske om samarbeid. Vi kan jo aldri utkonkurrere Swish på det svenske markedet, men vi må prøve å finne løsninger som gjør oss mest mulig robust i konkurransen mot internasjonale aktører, sier Garborg og fortsetter:

– Dette er ikke en lokal konkurranse. I en nordisk kontekst, må vi jo ha fungerende cross-border-betaling. Er du en Apple-bruker, så er jo ikke de tingene her et tema en gang. Det er budskapet vi prøver å få frem.