KAPITALKRAV

Banktopp: – IRB-status kommer til å bli mindre viktig

Konsernsjefen i Sparebanken Vest mener at et nytt regelverk vil føre til likere konkurranse mellom standardbankene og IRB-bankene.

Konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth.
Publisert

Konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, mener at det kommer til å bli mindre viktig om banker er IRB-banker (se faktaboks) fremover.

– Det kommer til å være rom for banker i mange størrelser og i forskjellige allianseformer framover. IRB-status kommer til å bli mindre viktig i konkurransen mellom bankene, sier Kjerpeseth til BankShift.

Han sikter til innføringen av CRD IV og nye risikomodeller fra 1. januar 2026. Sparebanken Vest har regnet ut at forskjellen i egenkapitalavkastning for en typisk standardbank med IRB-boligkredittselskap og en standardbank med standard boligkredittselskap er i størrelsesorden 0,1-0,3 prosent. 

– Vi mener at konkurransen mellom bankene i større grad kommer til å handle om å definere hva man har forutsetninger for å bli veldig gode på og gjøre det best mulig. Flinke folk og god kultur har også mye å si, påpeker Kjerpeseth.

Dette er IRB

IRB, eller «Internal ratings-based approach», er noe banker kan søke Finanstilsynet om å benytte. Får man godkjent søknad, vil banken kunne bruke egne interne modeller til å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. IRB-modeller gir som regel banken et lavere kapitalkrav enn hva en standarmetodebank har. Til gjengjeld er det mye arbeid og strenge krav som må gjøres for å få godkjente IRB-modeller.

I dag benytter følgende ni norske banker IRB:

  • Sparebanken Vest
  • SpareBank 1 Nord-Norge
  • SpareBank 1 Østlandet
  • SpareBank 1 SMN
  • SpareBank 1 SR-Bank
  • Sparebanken Møre
  • DNB Bank
  • BN Bank
  • Santander Consumer Bank

Oppdatert 20.11.2023

For stort fokus på allianser 

Som største uavhengige regionbank i Norge, har Sparebanken Vest gått i spissen for et produktsamarbeid som Kjerpeseth kaller Frende-samarbeidet. I dag består det av 20 banker og tre brannkasser.

– Vi har fått til et godt samarbeid med våre partnere, men vi tror generelt det er for stort fokus på alliansemedlemsskap. Det er et godt rom for sparebanker som vil beholde egne logoer og i større grad ta egne avgjørelser.

I Frende-samarbeidet er Sparebanken Vest den klart største banken, med Sparebank Sør som nest største partner. Kjerpeseth forklarer at det er en balansegang å være største aktør.

– På en side blir det forventet at man er en drivkraft ut i fra størrelse, men på den andre siden er det viktig å ikke ta for mye plass. Det er en viktig balansegang, sier Kjerpeseth.

Ikke bekymret for konkurransen i nord

Sparebanken Vest er til stede fra Stavanger i sør til Ålesund i nord. Banken startet etableringen av kontoret i Ålesund i 2021. Etter at kontoret ble etablert fusjonerte Sparebank 1 Søre-Sunnmøre med IRB-banken Sparebank 1 SMN. Dermed ble det tre IRB-banker i Ålesund-området, inkludert Sparebanken Møre. I tillegg kommer de nasjonale bankene. Etter fusjonen mellom Søre-Sunnmøre og SMN ble også Sparebanken Sogn og Fjordane med i Sparebank 1-alliansen. Kjerpeseth sier at det ikke bekymrer dem.

– Sparebanken Vest har hatt god vekst i og rundt Ålesund. For oss har det ikke så mye å si om det er én eller to IRB-banker i området, kommenterer Kjerpeseth.

– Hvordan blir det å konkurrere mot Sparebanken Sogn og Fjordane etter at de blir med i Sparebank 1?

– Konkurransemessig betyr det ikke så mye for oss, kommenterer Kjerpeseth.

Sparebanken Sogn og Fjordane var en partner i Frende-samarbeidet frem til de valgte å gå inn i Sparebank 1-alliansen.

Litt for konservativt utbytte

I forbindelse med årsresultatet kunngjorde Sparebanken Vest at de ga 580 millioner kroner i kundeutbytte, 603 millioner kroner i utbytte og 301 millioner kroner i gaver til allmennyttige formål. Nå utbetaler banken ytterligere 811 millioner kroner for regnskapsåret 2022, fordelt med 482 millioner kroner til allmennyttige formål og 329 millioner kroner til egenkapitalbeviseierne. Kjerpeseth forklarer at banken har vært litt for konservativ i utbytteutbetalingen for 2022.

– Bankene vi sammenligner oss med overrasket oss litt med utbyttene de utbetalte. Vi la oss på en konservativ linje og utbetalte 50 prosent av overskuddet for 2022. Selv om vi regner med at det kommer mer tap på utlån i tiden som kommer, så har det vært mindre enn det vi så for oss ved årsskiftet. Derfor utbetaler vi mer nå, forklarer Kjerpeseth.

Samtidig går ren kjernekapital fra 18,6 prosent til 17,8 prosent. Kjerpeseth påpeker at det er nærmere den rene kjernekapitalen til de andre regionbankene.