DNB-topp: – Fører til at vi er med på å øke økonomiske forskjeller fremfor å jevne dem ut

Med dagens regulering er bankene med på å skape økonomisk ulikhet og økonomisk utenforskap i samfunnet, mener leder for personmarked, Ingjerd Blekeli Spiten i DNB. Nå ønsker hun seg forandring.

– Det å være innenfor eller utenfor boligmarkedet ser vi at er en av de viktigste grunnene til ulikhet i samfunnet. I første omgang mener jeg at dagens særregulering i Oslo bør endres, slik at vi får samme mulighet til å hjelpe folk inn på boligmarkedet i Oslo som vi har i resten av landet, sier Spiten til BankShift.

Likhet for Oslo

Sett bort ifra medlåntaker eller kausjonist, så har bankene med dagens utlånsforskrift en fleksibilitetskvote på åtte prosent i Oslo, mot ti prosent i resten av landet. Denne kvoten gjør at banken kan gå ut over de lånerammene som er gitt i utlånsforskriften. Spiten mener Oslo burde ha samme kvote som resten av landet.

– Vi mener det gode og forsvarlige kredittarbeidet bankene allerede gjør bør tilsi at vi må få mulighet til det. Nåværende utlånsforskrift gjelder ut 2024 og ble laget for en annen tid enn det vi har nå, hvor rentene er høyere og boligutviklingen flatere, sier Spiten.

– Oslo-kvoten bør økes og samordnes med resten av landet, der kvoten er ti prosent. Større fleksibilitet vil gi oss og andre banker et bedre verktøy på veien mot et mer finansielt inkluderende samfunn, sier Spiten.

Nå må kundene velge mellom DNB og Sbanken

DNB vil ikke at man skal ha konto i både DNB og Sbanken, og har gitt kunder beskjed om at de flyttes.

For dårlig mulighet for bankene

DNB-lederen peker på at det er omtrent 25 prosent i Norge som ikke eier boligen de bor i, mens det i Oslo er over 30 prosent.

– Oslo er en mangfoldig by og det må regelverket også ta bedre høyde for. Vi har i dag for liten mulighet til å bruke av fleksibilitetskvoten i Oslo, og det fører til at vi faktisk er med på å øke økonomiske forskjeller fremfor å jevne dem ut. Et steg i riktig retning kan være at oslokvoten blir samordnet med resten av landet og blir ti prosent, sier Spiten.

– Blir man «skuddredd» for å bruke opp kvoten for tidlig?

– Det vil jeg ikke si, men vi må jobbe ut ifra rammene som regelverket har, hvor det altså ligger begrensninger på hvor mye vi kan avvike fra kravene hvert kvartal, sier Spiten, som påpeker at hun tidligere har sagt at det er større sjanse for å komme under bruddkvoten dersom man får lånesøknaden behandlet tidlig i et kvartal.

Spiten ønsker ikke at en ny utlånsforskrift kun skal ta for seg fleksibilitetskvoten, og ser frem til en diskusjon rundt helheten i året som kommer.

– Det er viktig at vi ser helhetlig på boligpolitikken. Derfor er jeg spent på stortingsmeldingen om boligpolitikk som regjeringen har varslet neste år. Jeg håper regjeringen involverer bankene og vår kompetanse på husholdningenes økonomi i arbeidet med fremtidig boligpolitikk. Vi bidrar gjerne, sier Spiten.