BOLIG
Enorm pågang etter finansieringsbevis : – Nesten dobbelt så mange henvendelser
SSB melder om blodrøde tall for igangsettingstillatelser til nye boliger, samtidig som rekordmange ønsker å komme inn i boligmarkedet. Oslofjord Sparebank frykter for byutviklingen, men Nordea melder om lys i enden av tunnelen.
Bankene melder om en enorm pågang i forespørsler etter finansieringsbevis, etter at egenkapitalkravet ble senket fra 15 til ti prosent. Oslofjord Sparebank er én av bankene som aksepterer 90 prosent belåningsgrad, men bare hvis de andre kriteriene er godt oppfylt.
– Jeg unner ingen kunder et lån som er vanskelig å betjene, sier Bjørn-Erik Øverland, administrerende banksjef i Oslofjord Sparebank. Banken melder om en stor pågang angående forespørsel om finansiering i boligmarkedet.
– Vi er også en del av dette bildet, og har nesten dobbelt så mange henvendelser som på samme tid i fjor, bekrefter Øverland.
Trøkk på lav pris
Han sier at det generelt er en stor etterspørsel etter finansieringsbevis på de lavere lånenivåene.
– Det er bra trøkk i markedet, særlig i de lavere prisklassene. Det er spesielt mye aktivitet blant yngre som ønsker å kjøpe sin første leilighet, legger han til.
Øverland melder om en markant prisstigning på de mindre leilighetene, som ofte går betydelig over prisantydning. Samtidig står markedet for eneboliger over 20 millioner stille.
– Der er det lite bevegelse. Det blir spennende å se statistikken for januar, sier Øverland.
Nybyggaktiviteten bremser
Pågangen kommer samtidig som ferske tall fra SSB vitner om prekære tider for boligbyggebransjen. I desember 2024 ble det gitt 763 tillatelser til nye boliger, en nedgang på 42,7 prosent fra måneden før når tallene er sesongjustert. For hele året er nedgangen på nær 18 prosent.
– Hvis vi om noen år ikke får nye boliger ut i markedet, vil tilbudssiden svekkes og prisene presses opp, sier Øverland, som mener en sentral faktor er økningen i byggekostnader.
– Mange prosjekter kommer ikke i gang fordi man ikke får solgt til gode nok priser, og derfor velger mange å vente, sier han. I tillegg sitter flere aktører på store tomtebanker, som er et problem som kan forplante seg lenger frem i tid.
– Når byggekostnadene har økt kraftig og de ikke får solgt leiligheter på tegnebrettet til høyere priser, lar de være å starte nye prosjekter. Dette fører til fall i tomteprisene, noe mange utbyggere ennå ikke vil innse, mener Øverland.
Nordeas ferske rapport Nordea Economic Outlook, bekrefter dette. I rapporten står det at boliginvesteringene har falt med hele 36 prosent de siste to årene og bidratt til å dempe veksten i norsk økonomi. Skylden for fallet i boligbyggingen legges på kraftig vekst i byggekostnadene, og lavere salg av nye boliger.
Mener aktiviteten vil ta seg opp i år
Samme rapport fra Nordea melder dog om lys i enden av tunellen. Nordea anslår at boligprisene vil øke med omtrent 10 prosent i løpet av året til tross for rentekutt, noe som vil gi boligbyggingen litt medvind.
Rapporten trekker også frem at grunnet nyboligprisene har bruktboligmarkedet vært sterkt, med høy omsetning og stigende priser. Denne prisveksten i bruktboliger har gjort dem relativt mindre attraktive sammenlignet med nye boliger.
Hvis denne trenden fortsetter i 2025, kan flere kjøpere vende tilbake til nyboligmarkedet, noe som kan gi ny fart til nybyggaktiviteten. Ifølge Nordea har oppgangen i boligbygging historisk sett fulgt prisveksten i bruktboliger tett, noe som tyder på at nybyggingen kan ta seg opp igjen i år.
Psykologiske rentekutt
Øverland er også klar på at selv om rentekuttene lar vente på seg, vil de hjelpe når de kommer.
– Jeg er sikker på at når det første rentekuttet kommer, vil vi se en psykologisk effekt i markedet, mener Øverland.
– Ett rentekutt alene løser ikke alt, men det vil signalisere at ting går bedre. Mange har en frykt for å gå glipp av muligheter i boligmarkedet, og det påvirker kjøpsadferden. Vi så dette også i desember, da boligprisene var høyere fordi folk var redde for å ikke komme seg inn i markedet, sier han.
Han legger til at det fortsatt finnes boliger tilgjengelig, men at konsekvensen av utviklingen er at flere må ut av sentrum.
– Det er synd for byutviklingen, sier Øverland, som sier at man nærmer seg dette punktet i Oslo, men at byen ikke er helt der ennå.