Halvparten tror prisveksten går opp når renten øker: – Bankene kan kommunisere bedre

I en undersøkelse gjennomført av Norges Bank svarte rundt halvparten av de spurte at prisveksten ville øke hvis renten ble satt opp. Motsatt av hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker at renten virker.

Renteforvalter i Odin Forvaltning, Mariann Stoltenberg Lind, er overasket over at ikke flere kjenner til sammenhengen mellom prisvekst og styringsrenten.

– Jeg mener at sentralbanken er ganske tydelig i sin kommunikasjon ved rentefastsettelser. Men de når kanskje ut til dem som vil bli nådd og ikke til resten. Bankene kan kommunisere bedre for å bidra til folks forståelse. I forbindelse med renteoppganger så forklarer bankene at de setter opp renten fordi sentralbanken gjør det. Men bankene kunne også lagt ved et avsnitt om hvorfor sentralbanken setter opp renten, det kunne bidratt til at flere forstod sammenhengen mellom renteoppgang og prisvekst, sier Stoltenberg Lind til BankShift.

Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av 2022, men ble presentert i et innlegg på sentralbankens hjemmesider tidligere i år. Norges Bank kaller funnet interessant og spekulerer i hva årsaken kan være.

– Dette funnet kunne i verste fall tyde på at mange hadde en oppfatning om at renteøkningene det siste året ville forsterke problemene med den høye prisveksten. En annen tolkning er at folk har svart det de faktisk har observert. Siden det tar tid før man ser virkningene av renten på prisveksten, vil ofte økte renter sammenfalle med høy prisvekst, skriver sentralbanken i innlegget.

Usikkerhet rundt sentralbankens mål

De som deltok i undersøkelsen, ble spurt om hva sentralbankens hovedmål var og fikk flere alternativer. En fjerdedel svarte at Norges Banks hovedoppgave i pengepolitikken er å sikre lav og stabil inflasjon.

– Det er jo et relativt lavt antall, kommenterer Stoltenberg Lind i Odin Forvaltning.

Nesten like mange trodde at hovedmålet til sentralbanken var å sikre en stabil kronekurs.

– Utviklingen i kronekursen har betydning for prisveksten, og dermed også for pengepolitikken. Det kan være grunnen til at mange tror at å sikre stabil kronekurs er hovedoppgaven til Norges Bank, men det kan også ha sammenheng med at Norges Bank hadde valutakursmål i pengepolitikken før inflasjonsmålet ble innført i 2001, kommenterer sentralbanken.

En femtedel svarte at de ikke visste og litt færre svarte at hovedmålet var å sikre høy og stabil aktivitet i økonomien.

Høy tillit

Etter at de som var med i undersøkelsen svarte på hva de trodde sentralbankens hovedmål var, så ble de spurt om hva de trodde inflasjonsmålet til sentralbanken var. Halvparten svarte at de ikke visste. Blant dem som svarte mente fire femtedeler at målet lå mellom én og tre prosent. Svarene ble oppgitt uten svaralternativer.

På tross av mye usikkerhet om sentralbankens mål og hvorfor de gjør som de gjør, så har folk fortsatt høy tillit til Norges Bank.

– Svært mange mente at Norges Bank tar beslutninger om styringsrenten som er til det beste for samfunnet og norsk økonomi. At det er høy grad av tillit mens det er mer begrenset kunnskap om oppgavene, er i tråd med tilsvarende undersøkelser av andre sentralbanker, forklarer Norges Bank.

På spørsmål om hvor stor tillit folk har til Norges Bank som institusjon, så svarte 88 prosent at de har svært stor tillit eller ganske stor tillit til sentralbanken. Bare 10 prosent hadde liten eller ingen tillit til Norges Bank.