Nå har DNB funnet ut hvor de kan vokse: – Oslo er helt «crazy»

Da DNB la frem sin kvartalsrapport for tredje kvartal i år, kunne banken fronte med nok et sterkt resultat. Administrerende direktør Kjerstin Braathen dro frem økte renter og voksende virksomhet som to av hovedgrunnene. Allikevel måtte Norges største bank se at utlånsvolumet og innskuddene falt gjennom tredje kvartal. Banken selv peker på konkurranse i markedet.

– På innskudd er det sesongnormalt at det faller i tredje kvartal, men vi ser at kredittveksten er ganske raskt synkende i Norge, så det vil påvirke vår vekst også. Vårt mål er å vokse nært markedsveksten, selv om vi er et lite stykke unna nå, sier leder for personmarked, Ingjerd Blekeli Spiten i DNB til BankShift.

Hun hevder at selv om DNB er store, er det områder i Norge der DNB er en utfordrer. I Oslo er konkurransen særlig tøff, men Spiten vil ikke avsløre hvilke vekstområder de ser for seg.

– Nei, det kan jeg ikke si til konkurrentene, sier hun.

– Konkurransen i Oslo er helt «crazy», alle prøver seg her, så det er områder der det er intensiv konkurranse, og andre områder det ikke er så sterk konkurranse, sier Spiten.

Negativ omtale

I denne konkurransen har lederen for personmarkedet i Norges største bank merket både positiv og negativ omtale. Mens folk flest får mindre å rutte med, har inntektene til DNB økt.

– Det har vært mye oppmerksomhet, på godt og vondt. Det er mange i DNB som har jobbet mye og vi har snakket med rekordmange kunder. Mange er bekymret for at renten tar en større del av det folk har å rutte med, og derfor tar de kontakt nå, sier Spiten.

Til tross for at DNB øker inntektene, og at rentenettoen stadig øker, har ikke banken klart å innhente en like sterk rentenetto på personmarkedet som på bedriftsmarkedet. Personmarkedet i DNB hadde netto renteinntekter på 943 millioner kroner på utlån i tredje kvartal 2023, mot 5.162 millioner kroner for bedriftsmarkedet. Totalt kom rentemarginen på 1.87 prosent for DNB i tredje kvartal 2023. For utlån til personmarked lå rentemarginen på 0,39 prosent i tredje kvartal.

– Er man fornøyd med det nivået rentemarginen nå ligger på?

– Vi har veldig lav rentemargin på boliglånene våre. Det skyldes også de to månedene med varslingsfristen, så vi vil ikke bruke ord som «vi er fornøyde med rentenettoen nå». Markedet er veldig konkurranseintensivt, så vi jobber knallhardt for hver kunde, sier Spiten.

Hun påpeker videre at DNB følger samfunnssituasjonen tett, men har foreløpig ikke sett noen tegn til større tap i noen av porteføljene.

Digitale tjenester

DNB ser at flere kunder kun bruker mobilbank nå, og hos DNB er det 64 prosent av kundene som aktivt bruker mobilbanken. Spiten tror det er viktig å tilby enkle og riktige tjenestene digitalt.

– Vi ser at folk bruker verktøy til å ha oversikt og kontroll. Vi har en tjeneste som heter «Pengebruk» og den er veldig enkel å bruke, og det er mange som bruker den. Pengebruk har vært en utrolig viktig funksjon for oss.

– Fremover ser vi at det blir viktig å tilby spareprodukter som er lett tilgjengelig i mobilbanken, legger Spiten til.

Sbanken

Da DNB kjøpte Sbanken regnet storbanken med en gevinst fra Sbankens kjernekaptial, ettersom Sbankens portefølje kunne få DNBs noe lettere kapitalregler, også kjent som IRB-regler. 

Det har derimot Finanstilsynet ikke godkjent ennå.

– Vi har sendt inn søknad til Finanstilsynet og forventer svar i 2024. Noe annet enn det vet vi ikke, sier Spiten.