DEN EUROPEISKE SENTRALBANKEN
ECB ber banker overvåke sosiale medier i frykt for bankkrise: – Naturligvis én av mange kilder
Den europeiske sentralbanken ønsker ytterligere overvåkning fra bankene i tilfelle en ny bankkrise er på trappene.

Ifølge det internasjonale nyhetsbyrået Reuters skal den europeiske sentralbanken (ECB) ha spurt enkelte medlemsbanker om å bruke sosiale medier til å se etter tidlige tegn på bankkriser gjennom 2023.
Baktanken er at bankene skal overvåke diverse sosiale medieplattformer for å ha oversikt over diskursen blant folk, i tilfelle man ser en forverring av tilliten til bankene, som da kan føre til et «bank run», lignende det som skjedde med Silicon Valley Bank og Credit Suisse i 2023.
Reuters har fra sine anonyme kilder fått bekreftet at «en stor europeisk utlåner har ansatt et team for å signalisere betydelig volum av negativ omtale til bankens treasury, som igjen vil vurdere konsekvensene på innskuddene.»
– Sosiale medier tillater informasjon til å spre seg raskt, men kan også trigge eller forsterke sjokk, skrev ECB i sin finansiell stabilitets-rapport i november.
Bruker SoMe
Nordea, som opererer i Norge, men også er en bank med europeisk tilsyn, forteller til BankShift at sosiale medier er et verktøy banken benytter for å sikre seg informasjon, men går ikke nærmere inn på hvordan man benytter seg av sosiale medier.
– Nordea har som andre banker et omfattende system for risikostyring som skal fange opp og håndtere eventuelle risikoer for banken og kundene våre. Vi bruker et bredt spekter av data, og sosiale medier er naturligvis én av mange kilder, sier leder for samfunnskontakt Erlend Engh Brekke i Nordea til BankShift.
– Vi vurderer hele tiden hvordan vi sikrer oss mot risiko, og er i løpende dialog om dette med ECB, som er vår tilsynsmyndighet, legger Brekke til.
Tviler på ny bankkrise
Men at Norden eller Europa skal stå overfor en bankkrise i 2024, tror ikke Brekke noe særlig på.
– En bankkrise oppstår dersom en bank ikke klarer å oppfylle forpliktelsene sine overfor kunder og kreditorer. Dette kan ha store realøkonomiske konsekvenser. Siden bankkrisen i Norden tidlig på 1990-tallet har man derfor i de nordiske landene bygget opp et omfattende regime med blant annet kapitalkrav og streng regulering av bankenes risikomodeller, for å minimere risikoen for bankkriser. Etter finanskrisen i 2008 er EU-regelverket på området strammet betydelig til, gjennom en rekke omfattende pakker med lovverk, sier Brekke.
Han påpeker videre at man føler seg enda mer sikker på at bankene har den tilstrekkelige lønnsomheten som skal til for at man ikke er i noen faresone i Norge.
– Norges Bank vurderer hvert halvår risikoene i det finansielle systemet i Norge i rapporten «finansiell stabilitet». I siste rapport skriver Norges Bank at «bankene tåler store utlånstap samtidig som de kan fortsette å låne ut, og dermed ikke bidrar til å forsterke et økonomisk tilbakeslag».
– Som Norges Bank påpeker; bankenes lønnsomhet er førstelinjeforsvaret mot tap, og bankene i Norge har i dag god lønnsomhet. Vi har også verdens best kapitaliserte banker, og er derfor godt rustet til å tåle eventuelle tap, sier Brekke.